Refleksjon: I dette kapitlet ramset Gud om de ulike syndene som folk hadde begått. Og det var veldig mange. Selv om de har vært mange år siden disse syndene ble begått, praktiseres fortsatt folket det samme syndene i nåtiden mer eller mindre eller på en ulik måte.
I disse dager er det ikke mange som bryr seg om Gud eller hva Han synes. Man bytter partnere som man bytter klær. Tilfredsstiller kroppens begjær uten å tenke på konsekvensene. Håner eller bruke Guds navn i ulike sammenhenger uten respekt. Og for å ikke snakke om å tilbe avguder: materielle ting, mennesker, rikdom og berømmelse osv. mer enn Gud.
Man ofrer kanskje ikke lenger sine barn til avguder, men det er det samme det hvis man lar barna går fortapelsens vei som fører til døden. Finnes det fortsatt folk som virkelig frykter Gud? Til og med troende frykter mer mennesker enn Gud. Hva mennesker skal si, hva de kan gjøre mot de som tror osv.
De troende mister motet når de møter motstand, bønnene blir ikke besvart og det hagler av problemer dag ut og dag inn. Men i dette kapitlet hadde Gud lovet at «de som tar sin tilflukt til Han skal arve landet ta Guds hellige fjell til eie.» Og «han bor hos dem som er knust og nedbøyd i ånden.» «Han vil vekke de nedbøydes ånd til liv og gjøre de knuste hjerter levende.»
Og Gud er god for selv om folk hadde syndet, Han han sagt at Han vil ikke føre klagemål for evig og ikke alltid være evig harm. Ellers ville våre ånder miste sin kraft for Hans åsyn. Våres livsånde som Gud har skapt.
Gud bryr seg om oss og gir oss nye sjanser. Han hadde lovet at han skal lege oss og trøste oss fullt og helt. Han skal gi lovsang til leppene. Han gir fred til de som søker Han både fjernt og nær.
Uansett hvilke tilstander vi har nå, er det best å holde seg nær Gud for de gudløse har ingen fred. De ligner det opprørte hav som aldri faller til ro.
Gud vil at vi skal bygge og rydde en vei. At vi skal ta bort snublesteinene (synder) i våre liv. Og Gud tilgir hver og en som vender bort fra synden.
Å ligge natt etter natt å være nattens dronning kan man bli veldig lei seg og oppgitt. Livet til Happy. Hvem jeg skal klage da? Men livet må gå videre og allikevel er fortsatt takknemlig for jeg lever ennå.
Fikk den årlige kontroll hos øyenlegen til byen og jeg hadde ikke noe valg enn å prøve å reise til byen. Fit it klokken sa at jeg hadde sovet 12 minutter I natt. Forrige natt sto det litt over 2 timer. Ikke får jeg sove på dagtid heller. Jeg begriper ikke når jeg legger meg om kvelden at jeg ble bombardert med både fortid og fremtidstanker og planer.
Vel, turen til byen gikk jo på en måte greit og heldigvis jeg har honnør kort og betalte bare halve av den opprinnelig prisen.
Det regnet…heldigvis er det godt og varmt inne hurtigbåten
Da jeg ankommet byen, sluttet det å regne. En liten glede da selv om det var fortsatt overskyet
Sitat inne øyenklinniken som gå meg inspirasjon
Jeg ventet tålmodig i venterommet. Det var en gammel dame der som smilte til meg:)
Etter en time var undersøkelsen ferdig og det var ikke noe galt med mine øyne selv om det er ofte vondt. Legen sa det er på grunn av fibromyalgi og tørre øyne.
Fortsatt overskyet på vei hjemover.
Måtte forevige byturen
Før jeg tok hurtigbåten hjem
Gjett hvem som kom da under hjemturen? Sola:)
Hjemme ventet mannen med ferdig laget middag. Kveite med poteter og salat. Glemte å ta bilder.
Ellers i natt ville jeg ikke være nattens dronning igjen. Får jeg ikke besøk av Ole Lukkøye etter å ha talt tusen sauer tar jeg sovetablett.
Huffa meg…kanskje jeg bytter navn på bloggen? Hva med ” nattens dronning ” blogg.no?