Hammerord

«Hammerord» Har du hørt dette ordet før? 
Jeg leste et sted: « Vet du hvor mye en hammer veier?» Jeg som er ikke en snekker har ikke peiling. Vet du det hvor mye en hammerhodet veier?

Det finnes sikkert en hammer her i huset, men jeg aner ikke hvor det befinner seg engang. Det er minn mann som tar snekkerjobben hjemme hos oss. Jeg er så klumsete at jeg har som regel problem med å treffe spikeren.
Av og til kan jeg bruke en hammer på arbeid hvis jeg skulle henge noe på veggen, men tenkte ikke om vekten på hammeren. Det skal vel stå på hodet til en hammer hvor mye den veier, uten håndtaket.

Du lurer kanskje hvorfor jeg babler om en hammer? Det er jo slik at når vi skal slå en spiker på veggen, trenger vi en hammer. Hvor fort jobben gjøres avhengig av kraften vedkommende har.
På jernvaren finnes det sikkert enormt utvalg av hammer i forskjellige bruk. Tenk på hvor mye nyte eller skade kan den forskjellige hammeren gjøre ved bruken.

I dagliglivet bruker vi en type hammer. «Hammerord» Tyngden av ordene vi bruker kan skade eller reparere, forskjønne eller reparere. Ordene våre kan slå et feilslag og skade et menneske og knuser et hjerte. Derfor er det veldig viktig å velge ordene våre med omhu.
Isteden av å si «du er dum og egner seg ikke til noe» kan vi kanskje heller si « du får ikke det akkurat nå, men jeg kan hjelpe deg å lære det slik at neste gang får du det til.»
Har dere lagt merke til at ingen nesten gidder å høre på folk som klager hele tiden? Vi blir så lei av å høre på klageord. Jeg bruker å si til vedkommende som klager mye om hun eller han har et bedre forslag til det bedre og om at hun/han kan bidra noe slik at ting skal bli bedre så vedkommende blir fornøyd? Eller hvorfor klage på noe som man kan ikke forandre? Det gjør omgivelsen ubehagelig med alt klagingen.
Har du truffet et slik menneske? En som har ikke noe godt ord å si til noen?

Husker en fin kveld hvor min mann og jeg hadde bare en vanlig samtale og plutselig kom vi til å diskutere om noe som vi var uenige i og den rolige atmosfæren den kvelden ble forvandlet til tiraden av ord imellom oss som var så sårende.
Problemet noen ganger at det detter bare ut tankeløse ordene i munnene våre at det er for sent før vi oppdager det og kan ikke ta det tilbake. Skaden er allerede gjort. Heldigvis, jeg og min mann er ikke langsinte. Vi pleier å møtes i midten. Han beholder sin mening og jeg beholder min og ferdig med det.
Hva med deg? Har du opplevd ordets makt? Har det skadet deg eller bygget deg opp?
Avslutter med en bibel vers om ordets makt:

Et godt menneske henter fram godt av sitt gode forråd, et ondt menneske henter fram ondt av sitt onde forråd.
Jeg sier dere: Hvert unyttig ord som menneskene sier, skal de svare for på dommens dag. For etter ordene dine skal du kjennes rettferdig, og etter ordene dine skal du dømmes skyldig.» Matteus 12:35-37

Liker du deg selv?

 

    Liker du deg selv?
Du som har mye kilo til overs? Eller bare skinn og bein? Er du for kort eller for liten? Har flatt nesa eller for stor nesa? Store eller for lita ører? Rynkene eller kvisene viser sine synlige tegn? For lita eller store rumper?


I denne verden er den som vises utenpå som teller mest. Og det er den normen som moderne samfunnet innpodet oss i. 
Jeg for min del kunne tenke meg at jeg er litt lenger enn 157 cm. Eller at nesa er ikke så flate. Å ha myke og fine hender enn skrukkete hender som er innrammet med store blodårer. For å ikke snakke om store føtter i forhold til høyden min. Kunne tenke med større rumpe og flate mage. Jeg kunne tenke meg å synge, men stemmen min går på kryss og tvers og jeg eier ikke g-hør osv.
Men jeg er ikke den jeg ønsker at jeg skulle se ut og ikke kunne jeg gjøre masse ting som jeg ønsker å gjøre fordi talentene og kapasitetene mine er begrenset.


Jeg leste et sted at man skal eie sitt liv og bør ha en positiv innstilling om seg selv som er basert på hvordan Gud ser oss. At vi skal lytte på Guds stemme enn de negative stemmer som fører til depresjon, ensomhet og den følelsen at man ikke er bra nok. Vi får angst og blir stadig skuffet .
Gud ønsker å lede oss til nye muligheter, kreativitet, håp, inspirasjon og frimodighet. Å våge til noe. Å bruke det man har fått tildelt til og utvikle det.

Ja, jeg er ikke lang nok etter mitt syn, men jeg klarer å gjøre de tingene som de som lenger enn meg klarer å gjøre som å gå, å bøye meg, gjøre husarbeid og å ha en jobb.

Jeg har kanskje ikke en fin nesa, men jeg kunne puste gjennom den. Hendene er skrukkete, men den klarer å lage masse ting. Og store føtter er bedre enn ingen. Jeg har ikke fin sangstemme, men jeg kan snakke og noen

til og med har sagt som har sagt at jeg har talegave. Så jeg bør vel være fornøyd?
I tillegg, folk som vi ser opp til er ikke perfekte heller og de har sikkert skavanker som er ikke synlige i våre øyne.
Jeg tror det er veldig viktig for hver og en å ikke ønske godkjenning fra menneskets øyne fordi vi blir aldri bra nok.
Vi bør akseptere at vi ikke kan gjøre alt, men at vi også kan bidra med noe til verden.

Franske kvinner er vakre fordi de tror at de er vakre…så kanskje vi kan tro på at vi er vakre, så vi blir det til slutt vakre både innvendig og inne.
Vi må bestemme å like oss selv…Gud liker oss som vi er.

We are God’s workmanship created in his image:)