Ja, vi er utlendinger, men…

Jeg jobber som aktivitør på et sykehjem og jeg er bestandig på utkikk etter nye ideer som kan glede de eldre. Ettersom vi er allerede flere innvandrere som jobber på sykehjemmet og at plassen blir brukt til språkopplæring for flyktningene, fikk jeg en ide å samle sammen en gruppe utlendinger som kunne tenke seg å opptre for de eldre. Jeg presenterte ideen til ledelsen på sykehjemmet og sjefen ble veldig glad. Så jeg har snakket med arbeidskolleger, venner og kjente og til med norske og engasjertte dem å gjøre det. Så etter mye øving med dans og sang, ble ideen til virkelighet.

Her ønsker jeg besøkende ( eldre, ansatte, pårørende) velkommen og presenterte programmet.

Ved siden av er en norsk eldre man som jeg også hadde spurt om han kunne spille trekkspill.

Han sa gledelig ja! Vi måtte selvfølgelig ha norske innslag:)

Mor og datter  ( Maria Stella og maria Conching) som sang på filippinsk språk etter å ha forklart til alle hva handlet sangen om.

Han ( Einar) spilte trekkspill til dansen

Joanna fra Amerika sang to engelske sanger  og Nelda fra Filippinene danset med.

Vi ( fra Filippinene) folkedans som heter ” Subli”

Jeg danset med en eldre dame

Hawaii dans

Synger med

Sarah og to sønnene hennes er fra Amerika

en annen dans som heter dayang dayang ( vi skiftet antrekk i mellom slagene)

Ayo Ora med sønnen sin sang to sanger for de eldre

Etter opptreden hadde vi servert mat fra sykehjemmets kjøkken pluss utenlandske mat som vi hadde tilberedt. 

De var mange nasjonaliteter som var med og gjorde innsats.

Jeg er evig takknemlig og håper at vi kunne gjøre det igjen. Det er vår måte å sier takk for at vi har det godt i Norge som utlendinger.