Å miste kontrollen

 

Å miste kontrollen

Jeg er et menneske som liker å ha alt under kontroll og de fleste av oss som regel liker å ha kontrollen i våre liv.  Vi liker ikke at andre skal bestemme over oss eller velge for oss. Det er vårt liv og vi bestemme over det. Jeg liker også å planlegge alt ting jeg tenker å gjøre. Forberede meg mentalt og jeg gjør de praktiske ting som trengs slik at jeg slipper å få noen overraskelser. For å ha alt under kontroll liksom…men…

 Å slippe kontrollen i våre liv strider med våre moderne og industrielt liv. Fordi det er vi som regel den som bestemmer hva slags klær vi skal ha på oss, selv om vi bli påvirket av motetrenden noen ganger. Vi bestemmer hva vi skal spise selv om det finnes noen som ikke har mat engang. I tillegg, bestemmer vi hva skal gjøre på fremtiden, hvor vi skal dra på ferie eller hvem vi skal være sammen med, som regel. Vi skal være arkitekten som skal bygge fremtiden vår. Men?

Men som meg har du kanskje oppdaget at selv om hvor mye vi liker å bestemme over vårt eget liv og planlegger fremtiden vår, noen ganger går det ikke det som er planlagt.   Det skjer uventende ting som man ikke hadde beregnet med. For eksempel, jeg og min svigermor hadde planlagt en helg da vi skulle gjøre forskjellige ting, men før helgen kom, døde hun plutselig.  Hun som nettopp hadde kjøpt seg en ny og lettvint leilighet og var klar til å flytte. Vi hadde planlagt i detaljer hva vi skulle gjøre i den nye leiligheten hennes?kaffedrikking på verandaen mens vi ser på solnedgangen og soloppgangen osv. Så hva gjør jeg da? Det var tøft både for meg og resten av familien. Hun som har vært en mor for meg i 29 år forsvant plutselig. De tingene vi gjorde sammen forsvant i mine rutiner. Da må planene mine om hverdagen omrokeres. En trist omrokkering. Fremtiden blir annerledes enn jeg hadde tenkt og planlagt. Bursdagsselskap som jeg var invitert i ble avlys. Jobben som er planlagt måtte stå på vent også videre. Plutselig, mistet jeg oversikten over ting i mitt liv. Og det er ikke en god følelse.

 

 

 

 

Det skjer hverdag! Situasjoner som vi tror at vi har det klart….men vi har det ikke klart allikevel. Fordi hvem er det som er forberedt at en våre elskede skal dø? Hvem er det som forbereder at en skal dø? Eller forventer at en skal bli syk, ferien blir avlyst eller ekteskapet rykker?  Svangerskapet som en hadde lengtet lenge ble til virkelighet bare for å miste babyen underveis? Uventet ting og overraskelser som får planene våres til å bli forandret. Noen ganger til det bedre, noen ganger til det verre.  Vi mister kontrollen i våre liv.

Noen ganger kan vi rope «nå er det nok!» Er det ingen ende på problemene som kommer? Hvordan reagerer vi da på utfordringer livet har lagt i våre hender?

Jeg tenker hvis jeg kapitulerer, taper jeg. Og jeg liker ikke å tape. Da tenker jeg at hvis plan A ikke lykkes eller ble hindret?det må da gå an å ha en plan B. Det kan være tøft?men jeg løfter bare opp blikket rundt meg og se menneskene i verden og da oppdager jeg at hver og en opplever sorg eller tap på et eller annen måte. Eller andre har det mye verre enn meg og hvem er jeg da som skal klage? Det hjelper også å se de positive ting i livet eller fokusere på hva man har som man kan være takknemlig for. Vi har mye å være takknemlig for, som kanskje  oftest tar vi det for gitt. Særlig vi som bor i Norge. Her er det fred, mat i overflod, vakre naturen, snille mennesker og det er frihet. Det er gratis skole, sykehus og man får støtte hvis man mister jobb også videre.

 Så, tilbake til kontrollen! Jeg tror vi trenger å kontrollere over hvordan vi tenker for i våre tanker  ligger krigssonen. Fordi hvis vi lar oss bli overveldet av ting vi ikke har kontroll over, da mister vi kontrollen. Vi kan miste freden, gleden, muligheten og kanskje livet vårt. Det er så mye i livet som vi ikke har kontroll over, men i hvert fall vårt sinn har vi kontroll over. Vi kan heller bruke energi på ting vi har kontroll over. Som for eksempel velge hvordan vi skal bruke tidene våre slik at vi ikke går i depresjon når vi mister noen. Vi kan velge å være takknemlige fordi uansett hva som skjer i våre liv er det alltid noe vi kan være takknemlig for. Vi møter mennesker som setter oss på tålmodighets prøve, men elsk dem likevel. De lærer oss tålmodigheten og om å må være tolerant. Vi må også være snill med oss selv. Elske oss selv som vi skal elske naboen eller omvendt. Vi kan også velge hvordan vi skal reagere på livets overraskelser eller utfordringer. Kanskje vi bør se dem som en mulighet for å bli et bedre menneske? Sterkere og frimodige?

Fortiden er en lærdom, nåtiden likeså og fremtiden kan vi bare overlate til Gud. I hvert fall gjør jeg det. Vi har ikke kontroll over fremtiden og det må jeg også lære, jeg som liker å ha alt under kontroll. La oss bare gjøre det beste av nåtiden for å bli bedre rustet til neste kapittel av våre liv. Det blir sikkert en fin bok å lese etter hvert.

En god påminnelse fra Den levende boken: Søk først Guds rike og hans rettferdighet, så skal dere få alt i tillegg. Så vær ikke bekymret for morgendagen; morgendagen skal bekymre seg for seg selv. Hver dag har med sin egen plage. Matteus 6: 33-34.

Ligaya

Begin typing your search term above and press enter to search. Press ESC to cancel.

Back To Top