Og kampen fortsetter!

Fortsettelsen av min livshistorie: Lese forrige innlegget her og linkene til begnnelsen.

 

Jeg bor fortsatt hos tante og hennes familie. 
Skoleåret startet. Jeg måtte beygnne til en ny ukjent skole.  Jeg var i tredje klasse  da . Siden jeg kom fra landet, snakket jeg annerledes enn de som bor i byen. Til og med på skolen fikk jeg ikke fred. En gutt begynte å erte meg hver dag på grunn av dialekten min. Jeg hatet ham for det. På toppen av det, mine fettere fortalte andre om min manglende finger, og jeg ville bare forsvinne og dø. Da fikk andre enda en ting å erte meg på. Jeg kunne bare ikke forstå hvorfor de var så slemme mot meg. Jeg gjorde ikke noe galt. I tillegg, tok alltid mine fettere noe av pengene som min tante ga meg til å kjøpe mat på skolen . De ønsket mer for seg selv. Vel, i hvert fall tok de ikke alt, så jeg hadde noen mynter igjen til å kjøpe en bolle  når vi hadde friminuttene på skolen.

Young girl is dressed as a cleaning maid and holding broom, isolated over white Stock Photo - 24397969

source
Ellers var det min jobb å hjelpe til å gjøre ren deres hus. Hver skoledag, måtte jeg stå opp før dagry for å bli ferdig med det meste av rengjøringen før jeg drar til skolen og gjøre resten etter skoletid. På Filippinene, vasker man hus hver dag pgå. støvet og eksos.  I tillegg, gjorde jeg alt mulig ærend for dem og søsteren min når hun er hjemme. Tar oppvasken etter de har spist og gjøre rent etter dem. Klipper plen, luker ugress og vasker  bilen deres.  Det eneste vi ikke gjorde var å vaske klærne deres og stryke dem. vi var for små til det. En eldre kusine, som var også fra et elendig kår pleide å komme to ganger i uka for å gjøre det.  Min tante eller hennes døtre laget måltidene.
På skolen noen av mine klassekamerater var hyggelige mot meg . De visste ikke at jeg ble behandlet som en hushjelp av mine slektninger. Et par av dem hadde prøvd mange ganger å inviterte meg hjem til seg for å leke med dem etter skolen , men jeg kunne ikke fordi jeg ikke fikk lov til å gjøre det og  hadde arbeid å gjøre. Til  slutt ga de opp å invitere meg . De forsto vel til slutt.

source
 Jeg har vært en flink elev, som gjorde at læreren min likte meg . Jeg følte bare hun gjorde det. I  slutten av året fikk jeg en medalje mens mine fettere som gikk på samme skole ikke fikk noe . Men det betyr at jeg måtte pynte meg når jeg skulle være med på skoleavslutningen for å motta den medaljen. Det ble jo et stort problem for meg som ikke hadde en eneste fin kjole. Min tante så min situasjon og hun lånte derfor en kjole for meg fra en av hennes venninnens datter . Det var en veldig fin kjole . Jeg ønsket at hun bare ga den til meg . Men etter anledningen, måtte jeg levere tilbake kjolen . Sukk …. Uansett, jeg var stolt da at selv om jeg var bare en fattig jente, fikk jeg en medalje for å være en av de flinkeste på skolen. Jeg følte da at jeg var verdt noe, og kanskje Gud var snill mot meg  allikevel.

Da skoleferien kom, hadde jeg så veldig lyst til å dra hjem til mine foreldre .

Denne er plassen hvor jeg ble født.

 Så jeg ba min eldre søster å spørre vår tante til å la meg få lov å dra hjem. Jeg bønnfalt henne og gråt mye. Jeg har vært veldig flink til å gråte. Jeg hadde mange års praksis . Min eldre søster ba derfor vår tante om det. Og hvor glad jeg var da hun gikk med på å sende meg hjem . Min tante ga meg og min søster 50 pesos hver ( ca 7 kroner) , slik at vi kunne kjøpe en billig kjole for oss selv . Kanskje hun skjemtes  å sende meg hjem med de samme klærne som jeg hadde da jeg kom. Men søsteren min og jeg var så glad da. For første gang , fikk vi lov å kjøpe ny kjole for oss selv . Min eldre søster hadde også planlagt å dra derifra når hun fikk  muligheten. Hun sa at det var bedre å jobbe som hushjelp for andre mennesker isteden, hvor hun kunne få betalt for jobben.

Min tante sendte meg med buss til provinsen . Reisen tok en hel natt . Jeg var både spent og redd for å komme hjem . Jeg tenkte at kanskje min mor ville ikke ta imot  meg fordi hun hadde mer enn nok munner å mette . Men, hun ønsket meg velkommen hjem og ble så veldig trist da hun hørte hvordan jeg hadde det hos tante.

Da var jeg hjemme igjen. Både lykkelig og trist. Hjemme , der magen min lengtet etter mat hele tiden. Hjem med mine yngre søstre og lurte på når  fattigdommen vår ville ende . Hjem, der vi alltid kokt ris grøt fordi vi ikke hadde nok ris til alle. Syntes synd på oss selv . Misunte andre som hadde bedre liv enn vi hadde . Skjemtes  å invitere venner hjemme . Redd for at de kunne se nøden vår.

Fortsettelse følger :

 

JOY

Begin typing your search term above and press enter to search. Press ESC to cancel.

Back To Top