Hva etterlater vi til verden?

 

                                                        Hva etterlater vi til verden?

En dag var det tid til å vaske rent huset. Så jeg tok frem støvsugeren og begynte å suge rust og rast fra gulvet. Det fikk meg til å tenke hvor mye skit vi etterlater oss som døde hudceller, støv, matrester også videre. Avfallet er det mye av at halve skulle være nok. Klesskapet bugner av klær som blir igjen etter oss. Ting og tang som vi samler som en dag ble solgt til loppemarked fordi arvinger ville ikke ha dem.

Men det er ikke bare søppel vi legge igjen etter oss. Når vi er  blant familie, venner eller kjente, gir vi noe eller tar vi?  

Og når vi skilles fra dem hva slags inntrykt har de fått hos oss?

Ligger det igjen gode følelser der?

Hadde vi tilbrakt glede, fred, inspirasjon eller håp?

Eller ble det igjen såre følelser, sinne eller hat at ingen ville ha noe med oss å gjøre?

 Har du tenkt om hva du etterlater til dine etterkommere en dag? Ikke bare arv i form av penger eller verdifulle gjenstander, men et minne om hvordan du var som et menneske for dem?

Om du hadde gjort noe som de kan være stolt av som kan gi dem inspirasjon til å følge etter?

Ville det ikke være fint om vi blir minnet for alt de gode ting vi hadde gjort?

Jeg tenkte på min svigermor som hadde nylig forlot oss. Svigermoren som hadde alltid døren åpen for meg. Tok imot meg med åpne armer fra første stund selv om jeg er en utlending. Kakene som hun hadde bakt for oss. Den gode vaffelkake luktene og alle de deilige middagene som vi hadde fått servert hos henne. I tillegg til ullsokkene og gensere som ble strikket for hver og en. Pengene som hun hadde gitt som gave.  

Gode minner om svigermoren som er sterkt savnet. Husket på grunn av de gode egenskapene og hennes milde vesen.

Min yngste datter hadde en dag sagt at hun ønsker seg en Island genser, men hun har ikke lenger en bestemor som kunne strikke for henne.

Bestemoren som er savnet og husket fordi hun hadde alltid strikket den genseren hun hadde ønsket.

Det fikk meg til å tenke hvordan jeg er som et menneske!

Inspirerer jeg mine barn og barnebarn?

Etterlater jeg fred og glede uansett hvor jeg drar hen?

Inspirerer jeg noen?

Målet mitt i hvert fall at folk skal se at mitt liv gjenspeiler hvem min Gud er.  At jeg kunne formidle til verden hvor inderlig god Gud er uansett hva jeg måtte gjennomgå eller hvor mye motstand jeg møter i min hverdag.

At mine gjerninger skal være gode. At jeg kunne bidra noe positiv til verden.

Mor Therese er husket på grunn av alt de gode ting hun gjorde og hennes tro til Gud. Selv om jeg ikke er som Mor Therese, men jeg kan være den person som Gud vil at jeg skal være.

Etterlate en god arv til mine etterkommere. Ikke i form av guds og gull for jeg har ikke, men et liv som har beriket dem og min neste.

Hva er dine tanker om arven du etterlater til dine barn?

Er det viktig at de arver fra deg en del sum med penger eller noe annet?

 

Galaterne 6:9 Men la oss gjøre det gode og ikke bli trette, for vi skal høste i sin tid, såfremt vi ikke går trett.