BESTEFAR
For en som ikke har vokst opp med en bestefar er dette ordet fremmed for meg.

Min farfar døde før jeg ble født, min morfar bodde langt unna. Og den tiden da jeg var barn, var det ikke bare å reise å besøke morfar og mormor for vi ikke har råd til det.

Annonsørinnhold

Tid for vårrengjøring? Knalltilbud på robotstøvsugere med mopp

Vi måtte ha penger til mat på bordet først. De få gangene jeg hadde truffet min morfar, snakket han nesten ikke til meg. Han var den som skulle høres og han så strengt ut. Fikk også beskjed at jeg måtte holde meg rolig ellers kan han bli sint og slår meg. Da viste ikke jeg hvordan å ha en ordentlig bestefar som jeg kunne sitte på fange i eller en som kunne skjemme meg bort. Har bare sett dem på film.

HVA MED MINE BARN?

Så bli jeg mor selv og mine barn ble også født uten farfar. Riktignok levde min far ennå da (morfar), men ettersom han var både blind og døv var det vanskelig for mine barn å forholde seg til han. Og nå er det ingen besteforeldre som lever både for meg og mine barn.

VAR DET ET SAVN?

Jeg hadde ikke tenkt over det før nå egentlig. Hadde vel nok med mine utfordringer i livet at jeg hadde ikke tid til å fundere på det før nå. Og ikke hadde jeg spurt mine barn heller. Kanskje jeg skal gjøre det?

Ettersom jeg jobber på et sykehjem, har jeg mulighet til å jobbe med mange eldre menn. Hvordan var de som besteforeldre? Vel, jeg får litt innblikk i livene deres før når vi mimres litt.
Faktisk er det spennende å snakke med dem. Og jeg får en spesiell connection med noen av dem at jeg opplever å ha en bestefar noen ganger.

Enn du? Har du gode minner om dine besteforeldre? Hvordan var dem?