Å synes synd på seg selv!

Synes du synd på deg selv?

Synes du at livet er urettferdig? At du har kanskje et bedre liv hvis du har bare fått et annet lodd i livet? Hvis kroppen din er frisk eller velformet?

SYNES SYND PÅ MEG SELV
Så lenge jeg kunne huske, var det den følelsen som har forfulgt meg gjennom oppveksten og i voksen alder.
Syntes synd på meg selv fordi faren vår ikke kunne jobbe på grunn av han var både døv og blind. Jeg hadde ikke en far som jeg kunne støtte til når livet har vært tøft. Når jeg ble mobbet fordi han var slik som han var, han kunne ikke trøste meg.
Når moren vår måtte jobbe et mannfolk arbeid slik at vi fikk mat på bordet, syntes jeg synd på henne også. Da hun senere dro fra oss for å jobbe som hushjelp andre sted slik at hun kunne sende oss penger til livets opphold, da syntes jeg synd på oss alle sammen.
Senere, syntes jeg synd på meg selv da jeg måtte bo hos tante og onkel og jobbet som hushjelp slik at jeg kunne gå på skole. Ble mishandlet av både den ene og den andre og ikke kunne forsvare meg selv. Jeg var veldig redd.
I tillegg, syntes synd på meg selv for de få plaggene jeg eide. Ikke kunne feire bursdager, alltid sulten og manglet både den ene og det andre. Savnet mine foreldre og søsken. Vi ble delt som kjøttstykker og ble omplassert til ulike steder for å overleve.
Jeg syntes synd på meg selv fordi jeg fikk ikke mulighet til skolegang da jeg dro fra tante og onkel fordi livet hos dem var for tøft til min barnekropp.
Syntes synd på meg selv da jeg måtte gjøre alt mulig for å overleve. For å bli kastet hit og ditt av livets harde kår.
Jeg syntes synd på meg selv da jeg fant en mann som jeg trodde ville berge meg fra gjørmen og fattigdommen, men ble mitt ti års mareritt. Han var voldelig, en psykopat og en sadist. « Women, wine and song» var hans motto.
Syntes synd på meg selv da jeg måtte ta et vanskelig valg. Måtte dra fra mine barn fra Filippinene for å jobbe som aupair i Norge slik at jeg kunne forsørge dem. Slik at de kunne gå på skole. Jeg lurte da når jeg får en annen følelse enn å synes synd på meg selv. Syntes synd på oss alle sammen for hva vi måtte gjennomgå.

Hva som forandret livet mitt?
En dag, vi bodde på en slum område da, kom det noen damer der som ville servere mat til fattigbarn. Og jeg tok med meg mine barn til lokalet hvor de serverte mat. Disse damene var så snille. Det kom fra en kristen menighet fikk jeg vite, og vi var hjertelig velkommen i kirke deres sa dem hvis vi har lyst å komme.
Så, jeg dro dit en søndag selv om jeg var født katolikk og ikke har samme tro som dem. Men, der og da opplevde jeg ekte kjærlighet og bibelen ble lest og forklart på en levende måte som talte til mitt hjerte.
En dag, fikk jeg besøk av min eldre søster som fortalte at hun var med i en « «born again christian» menighet. Hun inviterte meg å komme. Og jeg som var så lei av å synes synd på meg selv og var på leting etter en ekte kjærlighet, var det som et håp ble tent i meg. Kanskje jeg kunne få hjelp der…tenkte jeg.

Bildene er tatt fra en av mine turene

UVIRKELIG?
En søndagsmorgen dro jeg nervøst ditt. Jeg gikk inn i lokalet og jeg merket et annet atmosfære. Føltes som det rådet fred der og jeg ble ønsket med varme smil og jeg så ekte omsorg fra blikkene. Gjennom lovprisningene føltes det som jeg ble løftet til et annet høyde. Det kom en dame ( hun var pastor i den menighet) og forkynte ordet. Og det føltes som ordene var rettet mot meg. Etter forkynnelsen spurte hun om det er noen som har lyst å ta imot Guds kjærlighet og få evig liv hos Gud. Og jeg dro frem og flere til sammen med meg. Hu løftet opp hender og ba for oss alle. Og plutselig følte jeg at mine knær sviktet. Jeg falt bakover og jeg kjente bare hender bak meg som hjalp meg å ligge på golvet. Jeg vet ikke da hva som skjedde, men fikk vite etterpå at det var Hellige Ånds kraft som traff meg. Mens jeg lå der, så jeg livet mitt som en film som endte godt. Alle syndene, smertene og følelsene som tynget meg, ble fjernet vekk og jeg ble ti tusen ganger lettet. For en herlig følelse. Der og da, syntes jeg ikke lenger synd på meg selv. Jeg følte meg elsket, verdsatt og jeg har fått et nytt håp. Et nytt liv har begynt….

Fast forward….
Gud har vært trofast….selv om de kom mange stormer etterpå i livet mitt, men jeg klamret meg fast på hans kjærlighet og fikk hjelp og styrke.
I dag, synes jeg ikke synd på meg selv lenger. Og når noen gang jeg gjør det på grunn av urettferdighet i verden, ble jeg minnet av Gud hvem er jeg hos han.
Gud har vært min Far som jeg kunne støtte til. En sikker trøst i vanskeligheter. En som ofret sitt liv for at hver og en som tror på Han skal få et nytt liv og et liv sammen med han i evighet. GUD VAR DET SOM FORANDRET LIVET MITT!

See the source image

source

 

Columbia

Hei på deg. Har du noen gang opplevd at tiden ikke strekker til? At du har så mye å gjøre og at det er så mye som skjer av både den ene og den andre at du rekker ikke å fordøye alt?

Har dårlig samvitighet eller er trist for tingene du skulle ha gjort, men ikke fikk det til?

Jeg har det i hvert nå i det siste og kroppen min sier i fra. Men…det går vel over….

Ønsker deg en god dag og deler bilder fra Colombia sendt av min datter som har vært det på ferie.

 

Hvor er mitt hjem?

 

 

 

 

 

Hjemme, men ikke hjemme! 
Filippinene. Landet jeg kom fra.
Hva betyr egentlig et hjem? Hjemplassen?
Eller hjem man har skaffet seg i ettertid?
Men hva om man blir født i et annet land som meg og er nå bosatt i Norge?
Hvor er mitt egentlig hjem?
Jeg føler meg som en utlending på begge steder uansett om jeg er på hjemlandet mitt eller i Norge.
Det er ikke en klage. Jeg spesifiserer bare en fakta.

HJEMLANDET
Forrige gang jeg var hjem på Filippinene, der jeg kom fra, føltes det som jeg var hjemme, men ikke helt. Jeg snakket morsmålet, spiste filippinske retter og alle rundt meg, ligner meg. Vi har den samme brune huden og svarte håret, selv om noen andre har også farget hårene. Men man vet jo at under de fargete hårene, var det i grunnen svarte hår. Men, jeg er ikke lenger helt som dem. Jeg har merket at tankegangen min er blitt fornorsket. Og det er mye i filippinske kultur som jeg synes bør forandres. Kultur som for meg var helt naturlig, før jeg reiste til Norge.
Som for eksempel, når noen kommer tilbake til Filippinene på ferie fra utenlands, tar slektningene eller venner som en selvfølge at de skal spandere på dem når alle skal ut på tur eller utflukt. Det høres nesten rart ut hvis du som er kommet på ferie skal forvente at de andre skal betale sin del. Filippinske folk tror at alle som kommer til å tilbringe ferie der har mye penger og det er bare en naturlig ting til å gjøre. Spandere til alle. Slik gjør man ikke i Norge. Man betaler hver sin del unntatt det er noen som har sagt at han eller hun har lyst til å spandere. I grunnen er jeg glad for at jeg kan glede noen, men jeg mener at det skal ikke være en selvfølge.

Å VÆRE EN GJEST
Men hvorfor føler jeg meg som en gjest der og ikke hjemme? Det kan være fordi at jeg har ikke mine egne ting, ikke min egen seng og må ta hensyn til de som bor der. Jeg har ikke arbeid der og er bare der på besøk hos moren min, barna og barnebarna. Og de har sine egne rutiner. Misforstå meg rett. Jeg er glad i familien min der og mine landsmenn og er jeg har ikke imot å ha en filippinsk opprinnelse. Men jeg er også takknemlig for å ha kommet til Norge. Oppleve andre kulturer og fire årstider, som vi ikke har på Filippinene.

Å BO I NORGE
I Norge, har jeg mine egne ting. Jeg jobber her. Og mine venner bor her, selv om jeg har mange venner utenlands i blogverden. Egentlig, her er hjemme mitt nå, selv om jeg ser ikke ut som en nordmann. De er et ordtak på engelsk ” Home is where your heart is”. Og det er jo her i Norge mitt hjerte ligger nå. Hos mannen min og vår datter. Hos Norges befolkning. Vel, det høres rart ut, men slik ble det etter 30 år i Norge. Hjemme eller ikke!

Dagens ord:
Ta vare på klokskap og omtanke, og slipp dem ikke av syne, min sønn.
Da blir de til liv for deg, og et vakkert kjede på din hals.
Ordspråkene 3: 21-22

Som plommen i egget

Har du noen gang følt at du er som plommen i egget? Tenke hvor heldig du er?

En dag, følte jeg det slik.

Fikk en bøtte med plommer fra min manns venn. Søte og gode.

Var på besøk sammen med de de eldre til sykehjemmets parsel og smakte på høstens grøde.

Plukket blomster som vi pyntet bordene med på arbeid.

Snart høst!

Ønsker deg en fin dag:)

Avslutter med dagens bønn:

Bønn

Kjære Gud, tusen takk for at Du sendte Jesus slik at vi kan få et nytt liv hos Deg.

Et levende liv.

Blitt fornyet og fått nytt håp.

Ha rett perspektiv.

Ja, vi bor fortsatt i denne verden, men vi lever i Din boble Herre.

Takk for at gjennom Jesus, du har gitt oss makt over synd.

Syndens kraft er brutt og vi er ikke lenger bundet til den.

Vi ble satt fri fordi syndens straff er gjort opp.

Vi er nå i Kristus.

Herre, jeg ber for at Du alltid fyller våre tanker med dine.

Lede handlingene våre til ting som bygger opp.

Som når de andre for Deg.

Som formidler din nåde og kjærlighet.

Et liv i tro som flytter fjell.

Takk for at ingenting er umulig for oss som tror.

Amen

Tivoli in Copenhagen

 

Denne tivolien er veldig gammel i følge info om den:

Georg Carstensen var inspireret af parker, han havde set i udlandet, da han fik kongens tilladelse til at åbne Tivoli. 15. august 1843 slog Haven portene op. Publikum var bjergtagede af det elegante og eksotiske anlæg. Blandt gæsterne var H.C. Andersen, der blev inspireret til eventyret Nattergalen.  Mer info HER

Jeg besøkte denne tivolien sist april i år sammen med en av mine døtre og hennes familie. Det var litt kaldt den kvelden. Vi ble ikke lenge der.  Men den var en fin park:)

Har du vært her kanskje sammen med barn eller barnebarn?

Viser bilder derifra:)

Selv om jeg er en gammel dame, hadde jeg litt artig å besøke et sted:)

Takk for titten!

 

Be amazed!

 

Robert Ripley! Har du hørt det navnet? Det er en lang historie om han HER

For en liten stund siden besøkte vi hans museum for å se på ” amazing things” han hadde samlet. Første del HER.

Her er mer bilder fra museum..

Vil du bli meg og ta en titt?

Bildene taler for seg selv ( en unnskyldning for jeg glemte hva hver og en representerer) 🙂

 

 

Jeg var ikke en del av  utstillinger, men jeg tok bilder i speilene fordi de lyver:)

Laget av korker?

 

Det står at bildet er malt med sigarett aske

 

Bildet er malt med neglelakk

Har du vært på denne museum?

Ønsker deg en fin dag:)

Ligaya