Arbeidende hender!

Hva slags hender har du?

Fine, skrukkete, disformert eller ru?

Hva bruker du hendene til? 

Det er vel vanskelig å forestille seg uten hender.

Vel, det finnes noen som ble født uten hender selvfølgelig og det er vel ikke å foretrekke.

For hender trenger vi til å kunne utføre arbeid hverdag. Fra når vi står opp til vi skulle legge oss. 

Jeg jobber med de eldre og det er en del av arbeidet mitt er å trene de funskjonene de eldre fortsatt har og i dag var det fargelegging av ulike bilder. 

Ferdig arbeid og førnøyde arbeidende hender. Disse bildene blir hengt på veggene.

Vår ” Wall of fame”:

Liker du å fargelegge?

 

Bestefar

 

BESTEFAR
For en som ikke har vokst opp med en bestefar er dette ordet fremmed for meg.

Min farfar døde før jeg ble født, min morfar bodde langt unna. Og den tiden da jeg var barn, var det ikke bare å reise å besøke morfar og mormor for vi ikke har råd til det.

Vi måtte ha penger til mat på bordet først. De få gangene jeg hadde truffet min morfar, snakket han nesten ikke til meg. Han var den som skulle høres og han så strengt ut. Fikk også beskjed at jeg måtte holde meg rolig ellers kan han bli sint og slår meg. Da viste ikke jeg hvordan å ha en ordentlig bestefar som jeg kunne sitte på fange i eller en som kunne skjemme meg bort. Har bare sett dem på film.

HVA MED MINE BARN?

Så bli jeg mor selv og mine barn ble også født uten farfar. Riktignok levde min far ennå da (morfar), men ettersom han var både blind og døv var det vanskelig for mine barn å forholde seg til han. Og nå er det ingen besteforeldre som lever både for meg og mine barn.

 

VAR DET ET SAVN?

Jeg hadde ikke tenkt over det før nå egentlig. Hadde vel nok med mine utfordringer i livet at jeg hadde ikke tid til å fundere på det før nå. Og ikke hadde jeg spurt mine barn heller. Kanskje jeg skal gjøre det?

Ettersom jeg jobber på et sykehjem, har jeg mulighet til å jobbe med mange eldre menn. Hvordan var de som besteforeldre? Vel, jeg får litt innblikk i livene deres før når vi mimres litt.
Faktisk er det spennende å snakke med dem. Og jeg får en spesiell connection med noen av dem at jeg opplever å ha en bestefar noen ganger.

Enn du? Har du gode minner om dine besteforeldre? Hvordan var dem?

 

 

Elsker du meg ikke?

Er du ikke glad i meg?

En handikappet jente med en ben protese ble motløs pga. hennes tilstand og ønsket at hun kunne avslutte behandlingen hos fysioterapeuten som var for smertefullt.
En dag, da hennes far insisterte på at hun skulle fortsette med behandlingen, falt hun i armene hans og spurte: “Pappa, elsker du meg ikke slik som jeg er?” Faren vet hvordan hun har det og derfor tok i rundt henne og svarte: «Ja, elskede, jeg elsker deg slik som du er, men jeg elsker deg så høyt til å la deg forbli som du er ”

Har du spurt?

Hvis du er som meg, så ville du ha sikkert spurt Gud om det samme spørsmålet.
Jeg har spurt Gud:
Er du ikke glad i meg?
Hvorfor har jeg alltid smerter over hele kroppen min?
Hvorfor ga du ikke gi meg en fin stemme slik at de andre ikke får vondt i øre når jeg prøver å synge?
Hvorfor skjedde forferdelige ting med meg?
Hvorfor ble ikke mine bønner besvart?
Hvorfor livet er så urettferdig?

Hvorfor problemene og vanskelighetene tar aldri slutt?

 

Kanskje du spør:
Hvorfor finner jeg ikke den rette mannen / kvinnen?
Hvorfor finner jeg ikke en jobb som passer meg?
Hvorfor hjelper du meg ikke? Jeg er fattig, trengende, deprimert og hjelpeløs?
Hvorfor er jeg syk?
Hvorfor ble mishandlet?
Hvorfor er jeg fet, tynn eller stygg? Listen er uendelig.
Det er så mange hvorfor, og da spør vi Gud: ” Elsker du meg ikke?”

 

Men hva om Gud spør oss det samme spørsmålet?
Er du ikke glad i meg?

Hvorfor tror du ikke på meg?
Hvorfor adlyder du ikke mine ord?
Hvorfor hjelper du ikke de trengende?
Hvorfor verdsetter du ikke mine gaver til deg?
Hvorfor går du dine egne veier?
Hvorfor jukser du, lyver, snakke bak andre manns rygg og såre dem?
Hvorfor stoler du ikke på meg?
Og jeg tror listen vil være uendelig med tanke på hvordan egentlig et menneske er.


Gud elsker oss akkurat slik som vi er, med svakheter og alt det hele. Han elsker oss selv om vi sliter med synd. Han har tilgitt og akseptert oss fordi vi tok imot Jesus Kristus som frelseren vår. Men han elsker oss så mye derfor han lar oss ikke være som vi er.
Herren ønsker å hjelpe oss i vår kamp mot synd og gjennom våre lidelser. Han ønsker å utvikle vår karakter, slik at vi ble mer lik Kristus.
Så når vi møter livets vanskeligheter, husk at Gud elsker oss. Han ønsker at vi skal bruke vanskelighetene og prøvelser vi opplever til å bli bedre mennesker. Vi må ha denne sannheten i tankene. Stol på Herren og fortsette å gjøre de gode.

Derfor, skal de som lider når det er Guds vilje, overgi sin sjel til den trofaste Skaper og gjøre det gode. 1 Peter 4:19. 

Tror du at Gud elsker deg?

 

Ble lurt igjen!

Jepp! Det har vært lørdag og jeg hadde fri fra arbeid, men hjemme ventet husvask. Denne gangen gikk husvasken fort unna, fordi jeg og minn mann skulle kjøre en tur til Orkanger for å spise sushi. Han googlet litt og fant en restaurant som serverer sushi. Vi gledet oss mye til det.

Moon kina restaurant som serverer sushi

 

Det byttet mellom sol og regn under kjøreturen. Nesten en og halv time en vei med ferje fra hjemstedet vårt.

 

Var innom kjøpesenteret først før vi dro til Kina restaurant. Vi kom litt tidligere.  Åpnings tiden er kl. 15.00.

På shoppingsenteret var det litt underholdning.

Her er inngangen til kina restaurant

 

 

 

Det var ikke mye folk ennå inne. Men de kom etterhvert.

 

Vi fikk meny, men vi så ikke noe sushi rett og spurte servitøren, men hun sa at de har slutttet med det. Vi ble jo selvføgelig skuffet, men vi var sultne og bestilte derfor annen retter fra deres meny. 

De burde jo oppdatere på deres nettside om det egentlig slapp folk å bli lurt.

Maten vi bestilte

Maten smakte veldig godt og vi var fornøyde likevel.

Dro hjem etterpå og handlet sushi pakke på Rema!  Det ble sushi likevel:)

 

Enn du? Liker du sushi eller har du spist sushi før?

Avslutter med dagens sitat:

Se kildebildet

source

Jentebølgen

 

Har du hørt om ” Jentebølgen” før?

Jeg har hørt om det i flere år og i år skulle jeg prøve det. Ville utfordre min gamle skrott til å være med på noe som gir stor gevinst. Nemlig å kunne gi til et godt formål. Overskuddet går til sykehusklovnene som gjør en fantastisk jobb for barn på sykehus. I tillegg,  å gå noen kilometer gir helsegevinst. Det var også snakk og en del gaver å gi bort. Det fristet mye:)

På arbeid ble vi utfordret til å være med og vi skulle kle oss ut i hippie drakter. Vel, de andre hadde både bestilt drakt eller sydd, men jeg kom ikke lenger enn å rote i skapet mitt. Og da jeg så at i tillegg var det meldt både kuling og regn, fant jeg ut at det var best å ha på seg regnklær. Fant en blomster krans og en parykk og en gammel solbrille. Og vips, var jeg klar. Jeg med den gule regnfrakken:)

Fikk besøk av to sykehusklovnene som også skulle være med på løpet. Vi skulle gå fire og en halv kilometer.

Men før det var det litt oppvarming. Og jeg som var sliten fra før etter en arbeidsdag, ble enda mer sliten. Lurte på om jeg i det hele tatt kommer til å klare å gå den lange marsjen etterpå i regnet og kuling.

Men, sta som jeg var,  bestemte jeg meg for å klare det.

Her var vi på vei ut av arenaen.

og vi sprang for halve livet

Men hvor herlig det var fordi det kom både sol og regn og vi blir omringet av regnbue. Herlig

Vi var innom sykehjemmet ( min arbeidsplass) for å glede beboere og det heiet på oss alle sammen og ble så glad å få sett de fargerike damene.

Underveis var det drikkestasjonene hvor de serverte vann eller ikke vann:)

Og vi ble kronet som har de beste kostymene. Vi vant yogatime.

Avsluttet kvelden med middag på ” Hovde gård.”

Middagen består av kremet gresskarsuppe med husets focaccia, ovnsbakt kylling serveres med pasta og urtesaus og vaniljeis med skogsbær.

Det var den jentebølgen jeg har vært med på. Stolt av meg selv fordi jeg klarte det. Jeg var vått, svett og veldig sliten, men det var verdt alt strevet.

Enn du? Har du vært på ” Jentebølgen” før?

Ønsker deg en god lørdag:)

 

Den vakre natur

En hage av rettferdighet
av Susan Sampson,

Nå er det tid, nå er det den rette stunden;
Til Guds ære, det er den rette grunnen.
Nå er det tid, tid for å døde;
Synden i vårt hjerte, så vi kan bære grøde.

Våre hjerter er tørr og fattig jord;
Der er ingen skjønnhet eller vakre ord.
Ugress som selvrettferd, latskap og stolthet er kjent
Alle disse laster bør helst bli glemt.

Herre, dette var ikke din visjon:
En slik tørr og ugressfylt hage.
En velvannet hage ville du lage.
En utstilling av din herlighet for alle å se
Far, hjelp meg – jeg klarer det ikke alene;
Se på alt ugress som har fortrengt det pene.

 

Far hjelp meg å bryte opp hjertets grunn.
Ja, jeg må begynne med Ordet fra din munn.
For ditt ord er det jeg nå skal så;
Men bare du Gud kan gi vokster nå.

Jeg må så Ordet i mitt hjerte og sinn;
Og gjøre Guds lov til sannheten min.
Jeg må plante i mitt hjerte rettferdighetens frø;
Herren vil gi en vakker avling å høste.

 

Vi vil høste frukten av evig kjærlighet
Om vi er trofaste med utholdenhet;
som en velvannet hage vil våre hjerter bli;
som en kilde hvor vannet renner i det fri.

 

Frukten til den rettferdige er livets tre;
Eiker av rettferdighet til hans glede.
Så søk først hans rettferdighet og så ut;
Rop ydmykt til din Far – en mektig Gud.

Lønnen vil være så duftende og flott
Vakre blomster – kjærlighet, fred og alt godt!
Lovet være han som alene kan gi vekst!
Lovet være Herren –
For avlingen han har gitt;
Hundre ganger mer enn det som ble sådd!

Vi er heldig i Norge som er omringet med vakre natur. Og jeg tror du også får så mye glede av den.

Ønsker deg en god dag!

 

 

En solskinnende dag

I hvert fall ikke i dag, for det ser ut som himmelen har åpnet sine regnluker der oppi. Men det er greit at det ikke regner hverdag.

Sist lørdag var jeg på en “pleie kjærlighet dag” med mannen min og omgivelsen var passe perfekt til en kjærlighet tur.

Dette er et vannverk. Drikkevannet av folk som bor i nærheten. Jeg fikk lyst til å smake på vannet:)

Refleksjon i vannet forandrer seg minutt for minutt

Hva som er opp eller ned…vanskeilg å vite:)

Kuene beiter rundt omkring

Det er også gapahuk i nærheten

et liten fossefall

Flott utsikt

Vi begynte å gå herifra som heter Nes Kirke. Vannverket ligger noen kilometer unna, men det ble en veldig fint tur for meg og min sjømann.

Å synes synd på seg selv!

Synes du synd på deg selv?

Synes du at livet er urettferdig? At du har kanskje et bedre liv hvis du har bare fått et annet lodd i livet? Hvis kroppen din er frisk eller velformet?

SYNES SYND PÅ MEG SELV
Så lenge jeg kunne huske, var det den følelsen som har forfulgt meg gjennom oppveksten og i voksen alder.
Syntes synd på meg selv fordi faren vår ikke kunne jobbe på grunn av han var både døv og blind. Jeg hadde ikke en far som jeg kunne støtte til når livet har vært tøft. Når jeg ble mobbet fordi han var slik som han var, han kunne ikke trøste meg.
Når moren vår måtte jobbe et mannfolk arbeid slik at vi fikk mat på bordet, syntes jeg synd på henne også. Da hun senere dro fra oss for å jobbe som hushjelp andre sted slik at hun kunne sende oss penger til livets opphold, da syntes jeg synd på oss alle sammen.
Senere, syntes jeg synd på meg selv da jeg måtte bo hos tante og onkel og jobbet som hushjelp slik at jeg kunne gå på skole. Ble mishandlet av både den ene og den andre og ikke kunne forsvare meg selv. Jeg var veldig redd.
I tillegg, syntes synd på meg selv for de få plaggene jeg eide. Ikke kunne feire bursdager, alltid sulten og manglet både den ene og det andre. Savnet mine foreldre og søsken. Vi ble delt som kjøttstykker og ble omplassert til ulike steder for å overleve.
Jeg syntes synd på meg selv fordi jeg fikk ikke mulighet til skolegang da jeg dro fra tante og onkel fordi livet hos dem var for tøft til min barnekropp.
Syntes synd på meg selv da jeg måtte gjøre alt mulig for å overleve. For å bli kastet hit og ditt av livets harde kår.
Jeg syntes synd på meg selv da jeg fant en mann som jeg trodde ville berge meg fra gjørmen og fattigdommen, men ble mitt ti års mareritt. Han var voldelig, en psykopat og en sadist. « Women, wine and song» var hans motto.
Syntes synd på meg selv da jeg måtte ta et vanskelig valg. Måtte dra fra mine barn fra Filippinene for å jobbe som aupair i Norge slik at jeg kunne forsørge dem. Slik at de kunne gå på skole. Jeg lurte da når jeg får en annen følelse enn å synes synd på meg selv. Syntes synd på oss alle sammen for hva vi måtte gjennomgå.

Hva som forandret livet mitt?
En dag, vi bodde på en slum område da, kom det noen damer der som ville servere mat til fattigbarn. Og jeg tok med meg mine barn til lokalet hvor de serverte mat. Disse damene var så snille. Det kom fra en kristen menighet fikk jeg vite, og vi var hjertelig velkommen i kirke deres sa dem hvis vi har lyst å komme.
Så, jeg dro dit en søndag selv om jeg var født katolikk og ikke har samme tro som dem. Men, der og da opplevde jeg ekte kjærlighet og bibelen ble lest og forklart på en levende måte som talte til mitt hjerte.
En dag, fikk jeg besøk av min eldre søster som fortalte at hun var med i en « «born again christian» menighet. Hun inviterte meg å komme. Og jeg som var så lei av å synes synd på meg selv og var på leting etter en ekte kjærlighet, var det som et håp ble tent i meg. Kanskje jeg kunne få hjelp der…tenkte jeg.

Bildene er tatt fra en av mine turene

UVIRKELIG?
En søndagsmorgen dro jeg nervøst ditt. Jeg gikk inn i lokalet og jeg merket et annet atmosfære. Føltes som det rådet fred der og jeg ble ønsket med varme smil og jeg så ekte omsorg fra blikkene. Gjennom lovprisningene føltes det som jeg ble løftet til et annet høyde. Det kom en dame ( hun var pastor i den menighet) og forkynte ordet. Og det føltes som ordene var rettet mot meg. Etter forkynnelsen spurte hun om det er noen som har lyst å ta imot Guds kjærlighet og få evig liv hos Gud. Og jeg dro frem og flere til sammen med meg. Hu løftet opp hender og ba for oss alle. Og plutselig følte jeg at mine knær sviktet. Jeg falt bakover og jeg kjente bare hender bak meg som hjalp meg å ligge på golvet. Jeg vet ikke da hva som skjedde, men fikk vite etterpå at det var Hellige Ånds kraft som traff meg. Mens jeg lå der, så jeg livet mitt som en film som endte godt. Alle syndene, smertene og følelsene som tynget meg, ble fjernet vekk og jeg ble ti tusen ganger lettet. For en herlig følelse. Der og da, syntes jeg ikke lenger synd på meg selv. Jeg følte meg elsket, verdsatt og jeg har fått et nytt håp. Et nytt liv har begynt….

Fast forward….
Gud har vært trofast….selv om de kom mange stormer etterpå i livet mitt, men jeg klamret meg fast på hans kjærlighet og fikk hjelp og styrke.
I dag, synes jeg ikke synd på meg selv lenger. Og når noen gang jeg gjør det på grunn av urettferdighet i verden, ble jeg minnet av Gud hvem er jeg hos han.
Gud har vært min Far som jeg kunne støtte til. En sikker trøst i vanskeligheter. En som ofret sitt liv for at hver og en som tror på Han skal få et nytt liv og et liv sammen med han i evighet. GUD VAR DET SOM FORANDRET LIVET MITT!

See the source image

source

 

Columbia

Hei på deg. Har du noen gang opplevd at tiden ikke strekker til? At du har så mye å gjøre og at det er så mye som skjer av både den ene og den andre at du rekker ikke å fordøye alt?

Har dårlig samvitighet eller er trist for tingene du skulle ha gjort, men ikke fikk det til?

Jeg har det i hvert nå i det siste og kroppen min sier i fra. Men…det går vel over….

Ønsker deg en god dag og deler bilder fra Colombia sendt av min datter som har vært det på ferie.