Tragedien som rammet oss!

Har bare lyst til å komme ut med denne historien fordi det har vært tøft. Jeg vet at det er mange som opplever det samme der ute som kan kjenne seg igjen.

Dette handler om min yngre søster. 

På bildet under ser dere min yngre søster til venstre og jeg til høyre. Bildet ble tatt for en del år siden da hennes eldste datter giftet seg i Tromsø. Vi var så lykkelige. Vi ante ikke at tradegien kommer til å ramme familien. Det som å bli stukket med en kniv i hjerte.

 

Et bildet av oss før bryllupet. 

Fra venstre er meg, min søster Lida, hennes adoptiv mor ( vår tante) Tracy Ann, Cecilie od bruden Lindsey ( døtrene til søsteren min) og til høyre, vår eldre søster.

the story (Tromsø: The wedding)

 

Mer  gode minner med min yngre søster.

Bildene ble tatt da hennes andre barnebarnet Vilde ble døpt i år. Det var lykkelige dager uken før hun ble diagnotisert med kreft i eggstokken. Hun er bare 49 år gammel

  

Se hvor lykkelig alle sammen var.

Min søster med hennes barn, et av barnebarnet og min datter Kamilla.

 

Foreldrene til Vilde serverte deilig mat og kaker til oss.

 

 

 

Gavebordet til søte Vilde.

Vi var så velsignet med solen den dagen, så vi gikk til kirken.

 

Slik ser det ut inne kirken. Ungene hjalp presten gjennom barndåpen med sang, i ritualene og preken. Det var veldig rørende.

Etter barndåpen gikk vi tilbake til huset for å ta farvel til søte Vilde.

Søsteren min og jeg gikk en tur. Hun ville vise meg byen fordi hun viste at jeg hadde lyst til det. Men jeg la merke til at hun var sliten. Hun høstet nesten hele tiden. Hun tenkte mer på meg enn seg selv. Jeg kan ikke la være å felle tårer når jeg tenker om det.

 

Stavanger by 

Men hun er beundrings verdig, enda hun ble dianotisert av kreft og vet ikke hvor lenge hun har igjen. Hun er positiv og tror at Gud vil helbrede henne.  Det tror jeg også. Jeg beundrer hennes tro. 

Dette bildet viser hennes flotte hår før hun har mistet det.

 

Nå har hun mistet alt p.g.a. cellegiften, men hun smiler  fortsatt og jeg synes hun er  vakker. Hun er en inspirasjon.

Har bare lyst til å fortelle deg kjære søster at jeg er veldig takknemlig for stundene vi tilbrakte sammen. Du gjorde alt for at jeg skulle ha det godt selv om du var ikke frisk da. Sammen kan vi tro på at Gud leger deg og har alt under kontroll. Du er dyrebar i Guds øyne. 

 

 

Men historien endte ikke der. Ikke nok med at hun har fått kreft, kort tid etterpå fikk hun vite at hennes adoptiv moren ( vår tante) ble diagnotisert med  den samme sykdommen og legene har gitt henne opp.

Historien hvorfor hun be adoptert bort kan dere lese her:http://foreignerat50.blogg.no/1373087161_hva_forandret_livet_m.html

Min søster reiste til Filippinene for å være der i den siste tiden tante har igjen,  selv om hun  trenger  selv behandling.  Hun er det eneste barnet tante har. En avgjørelse som krever tro og mot. Vi forstår henne, men vi tenker på hennes tilstand også. Så vi måtte legge alt i Guds hender.

Ta vare på deg selv søsteren min. Vi er glad i deg og vi ber for deg og tante. Og til tante, jeg ber for at du finner freden, trøsten og styrke hos Gud.

JOY

 

 

Think!

Think of the other person’s point of view.

 

 

 

Be kind; everyone you meet is fighting a hard battle. Plato

 

 

 

 Fortune favours the brave

 

Opportunities multiply as they are seized. – Sun Tzu

 

 

 

 If you want to be happy, be.

 

If you want to be happy, be.

Leo Tolstoy

 

 

 

 Dare to Try

 

I prefer the errors of enthusiasm to the indifference of wisdom. – Anatole France

 

 

 

Lessons of History

 

An invasion of armies can be resisted, but not the invasion of ideas. – Victor Hugo

 

JOY

 

 

De dyrebare øyeblikkene !

De dyrebare øyeblikkene var da jeg besøkte min mor på Filippinene. Stundene sammen  med henne var så dyrebar fordi det er så sjelden jeg kunne gjøre det. Avstanden er så stor ettersom jeg bor i Norge og hun er på Filippinene. Det er vanskelig å ha både pose og sekk. Jeg savner henne nå  inderlig mye.

Jeg  dro  til Filippinene siste mars måned for å besøke familien min der og feiret min 51-års bursdag. Min datter hentet min mor fra hennes hjem og kjørte henne til Max Restuarant der hele familien var samlet. Hun ble overrasket selvfølgelig til å se nesten alle ungene og barnebarna og oldebarna samlet. Jeg viste at det gjorde henne glad.

Min mor snakker egentlig ikke mye. Hun viser sin kjærlighet i form av gjerninger som å gjøre  forskjellige tjeneste for oss. Jeg har lagt merke til at hun begynner å bli gammel. Beveger mer langsommere enn før og er ofte svimmel.Jeg var vant til å se henne som den sterke personen. Jobbet  mye som en mann og forsørget oss da vi var unge. Hun  tok også godt vare på mine barn da de var små, ​​mens jeg jobbet i utlandet. Mitt hjerte verket for henne. Lengtet etter å gjøre henne lykkelig selv for en kort tid.  

Dette bildet ble tatt på min 51-årsdagsfeiring.  Jeg sammen med moren vår og mine tre søsken av fem..

 

 Etter bursdags feiringen,  dro vi på en utflukt til stranden som heter La Luz  i Batangas område. Fire til 6 timer kjøring fra Manila, hvor de  fleste  av slekningene bor. Det er traffikken som avgjør hvor lenge reisen tar.  Min mor fortalte oss at det blir sikkert  den siste gangen hun kunne bli med oss på familie utflukter  fordi bare  så vidt hun kunne gå nå. Vi måtte hjelpe henne opp og ned trappene.

 

 

Men vi hadde det kjempekoselig i stranden. Noen badet med klær på som er vanlig på Filippinene. Jeg har solhatten på pga solen var for sterk. 

Dagen etterpå, besøkte vi graven til faren min. Det vil si meg, moren min, min datter og 4 av mine seks barnebarn. Jeg bruker å gjøre det hver gang jeg er på Filipinene. Synd at han kunne ikke være sammen med oss lenger. Vi tente lys i graven hans og snakket litt med han i våre tanker. 

 

 

 

Så er det bare å dra hjem til Laguna hvor moren min bor. Hun bor i ett sted hvor man kan dra til  forskjellige fine steder i nærheten hvor vi kan kose oss. Så vi benyttet sjansen. Her koser vi oss. Moren, søsteren og meg.

Men uten mat og drikke, duger helten ikke. Og jeg som har savnet å spise den filippinske maten måtte selvfølgelig gripe sjansen. Vi dro til denne restauranten som heter ” Isdaan”. Det betyr fiskeplass.

 

Siden vi var mange, måtte vi jo bestille mye mat:) Hmmm. Virkelig deilig. Det var ikke servert  bestikker fordi maten skulle jo spises med bare hender. Men, det var ikke noe problem ettersom det er vaskeservanten i nærheten.

På bildet er min eldre søster, moren vår og to barnebarn.

 

Endelig hjem til min mor. Hun gjorde alt hun kunne på sin måte for at vi skulle  ha det hyggelig. Det rørte virkelig mitt hjerte. Skulle ønske jeg hadde mer tid å tilbringe sammen med henne. 

 

 

Mine barnebarna besøkte også  deres oldemor. Jeg har seks til sammen. I hvert fall hittil:)

 

En avslappende utsikt bak huset til min mor. Risåkeren

 

 

 Moren min elsker også planter. Hun liker å stelle med dem. Og hun får dem til å blomstre som dere ser på bildene.

 

 

 

Hun elsker frukt og det gjorde vi også. Så vi kjøpte en del. Vi fikk også noe fra naboer og en onkel som dyrker  forskjellige frukt og grønnsaker. 

 

Ved inngangen av huset til min mor, lå det spredd riskornene til tørk.  Det tilhørte naboer.  Jeg minnes om min barndom. Slik gjorde vi også.

Min mors papaya tre. Frukten var moden og vi spiste det:)

 

Solnedgagen på Filippinene!

 

Det minner meg om moren min. Hun er kommet på en måte til det stedet. Men jeg håper at hun kommer til å leve lenge til slik at vi kan tilbringe mer tid sammen. Uansett er jeg veldig takknemlig at vi fikk gode stunder sammen. Takker Gud for at jeg har en mor som støttet meg hele veien. Oppdra mine barn mens jeg jobbet og forsørget dem. Håper at jeg kan besøke henne snart.

 

       Hadet så lenge!

JOY

 

Frykt!

Opphavet  av kunnskap

Frykt for Herren er opphav av kunnskap, dårer ringeakter visdom og tukt. Ordspråkene 1: 7

 

Helig!

Å frykte Gud gjør man vis.  

Tenk:

å kunne tenke som Gud ….da tenker vi gode tanker

å kunne elske som Gud…….da kan vi elske våre fiender

å kunne tilgi som Gud……da slipper vi å bli syke p.g.a av hat

å kunne gi som Gud………da slipper vi å være i nød

å kunne forstå som Gud…da slipper vi å tvile, men bare tro

 

Med ønske om en god dag!

JOY