Hva ser du?

Da jeg var i Elverum for noen uker siden på besøk hos min yngste datter, så jeg et maleri som hun kjøpte i Sri Lanka da hun var der på ferie. Og da jeg kikket på det så jeg forfra av en kvinne, men datteren min skjønte ikke hva jeg så fordi det var bakfra av ei kvinne. Men uansett hvor mye jeg undersøkte konturene av maleri fra ulike vinkler, så jeg bare forfra av ei kvinne.

Men etter at jeg gikk fra det en liten stund og betraktet maleri en gang til, så jeg plutselig kvinnens bakside.
 

Annonse Tights.no

SLÅ TIL: Opptil 70 % på treningstøy nå

På utflukt
Dagen etter dro jeg og min søster til Oslo som var med meg til Elverum. Og der så jeg et spesiell maleri som selges på gata og jeg kjøpte det.

På bilde så jeg Guds øyne som batrakter verden. Men da min datter så kunsten, sa hun at det så skummelt ut. Hun sa at det ser ut som den onde betrakter henne. Det samme mente min søster.
Hva synes du?

Det er forskjell
Ja, mennesker som regel betrakter ting annerledes. Vi har forskjellige syn på saken. En bagatell for en kan virke som et fjell for andre. Den ene kan se problemene og stormene som en mulighet for Gud til å hjelpe eller den andre ser det som Gud har forlatt vedkomnende. Noen søker hjelp fra andre eller prøver å løse problemene på egen hånd fordi de ikke tror på Gud.

En forferdelig sak!
Nylig så jeg en nyhet som skjedde i Elverum hvor en far tok livet av seg selv og sønnen. Han klarte ikke å takle livets kamper og sønnen måtte også bøte med livet.
Jeg kan på en måte forstå ham. Når man ser bare svart på alt og synes at livet er forferdelig. Jeg hadde gjort det engang. Prøvde å ta mitt eget liv. Ut ifra elendigheten jeg var i da. Før jeg ble kjent med Gud. Heldigvis ble jeg oppdaget før det var for sent. Ble brakt på sykehus og overlevd.
Når jeg ser tilbake, så jeg Guds hånd hele tiden i mitt liv. Det var jeg som ikke så det da. Og nå har jeg det godt og er lykkelig. Tenkt da hvis jeg ikke blitt berget? Da har jeg gått glipp av masse glede.
Jeg tenkte på den faren som tok livet at seg selv og sønnen…kanskje vil han se annet syn på saken hvis han hadde Gud i hans hjerte?
 

Enn du? Hvordan ser du utfordringene, stormene eller sykdommene som du opplever i ditt liv?

Vær ikke bekymret for noe! Men legg alt dere på hjertet fram for Gud. Be og kall på han med takk. ( Fil. 4:6)

Her er et bilde som min eldste barnebarnet hadde tegnet. Hva synes du om tegningen?

Han heter Jan Andrei

Avslutter med diktet:
Fotsporene
En natt hadde en mann en drøm. 
Han drømte at han spaserte langs stranden sammen med Herren!
Over himmelen kom bilder fra livet hans til syne.
For hvert bilde han så, oppdaget han at det var to par fotspor i sanden; 
det ene var hans egne, og det andre var Herrens.

Da det siste bilde fór forbi over himmelen, så han tilbake på fotsporene i sanden. 
Han la merke til at mange ganger i livets løp var det bare ett par fotspor.
Da oppdaget han også at det var de gangene da livet hans hadde vært vanskeligst og mest smertefullt.
Dette forsto han ikke, så han spurte Herren: 
Herre, du sa en gang at da jeg bestemte meg for å følge deg, 
så ville du alltid gå med meg og aldri forlate meg.

Men nå ser jeg at da min nød var størst og livet vanskeligst å leve, da er det bare ett par fotspor.
Jeg forstår ikke hvorfor du forlot meg da jeg trengte deg mest.
Da svarte Herren: 
Mitt kjære og dyrebare barn! Jeg elsker deg og vil aldri forlate deg.
De gangene i livet ditt da prøvelsene og lidelsene dine var størst – 
og du bare kan se ett spor i sanden,
det var de gangene da jeg bar deg i armene mine.”

 Forfatteren av dette flotte diktet er Mary Stevenson som skrev det i 1936.

Blomster til deg og med ønske at hver og en av oss ser livet med et positiv syn uansett hva slags utfordringer vi møter i hverdagen.

Matteus 11.28 Kom til meg, alle dere som strever og bærer tunge byrder, og jeg vil gi dere hvile.

Jesaias 41.10 i Vær ikke redd, for jeg er med deg. Se deg ikke rådvill omkring, for jeg er din Gud! Jeg gjør deg sterk og hjelper deg, ja, holder deg oppe med min frelserhånd.

Ha en fin dag!