Påkjørt av hva?


source

 

Har du noen gang opplevd å våkne en  morgen  uten energi og livsgnist  etter en herlig dag dagen før?  Og det eneste du hadde lyst til å gjøre er å bare sitte og glane på taket.? I dag,  er jeg i en slik disposisjon uten å vite årsaken. Tårene ville bare trille frem. Hadde jeg gjort for mye slik at jeg ble tomt for krefter? Eller, tenker jeg for mye av noen i familien min som sliter med problemer uten at jeg er i stand til å hjelpe? Jeg som egentlig ikke klarer å sitte med hendene på fanget… Kanskje, det triste været i dag som er årsaken? Overskyet og regn.

Egentlig, jeg har all grunn til å være lykkelig. Jeg som våknet  idag med min kjærlig mann ved siden av . Vi har planer å koke gråt til lunsj og biff til kvelds og mye kos.  Da begynner jeg å lure hva som er galt med meg som har det så godt og likevel, føles det som jeg er blitt påkjørt av et tog. Vel, det er vel sterke ord. Har ikke vært påkjørt av et tog engang, så jeg vet jo ikke hvordan det føles.  Men, jeg føler meg som en pannekake som ligger bare flat og venter til å bli oppspist. Er det dette folk kalles for angst eller depresjon eller overgangs alder? Høres det ut som en klage?

Ja, ja. Jeg ser ikke dere som klagemur heller. Så, jeg får ta meg sammen. Jeg klarte  i hver fall å vaske huset mitt. Nå, hjelper det kanskje å skrive ned tankene slik at jeg blir lettet innvendig. Kanskje ta fatt på en nytt hekle prosjekt. Jeg kjøpte nemlig en liten dukke hvor jeg skal bruke som modell for mine dukke klær som jeg har tenkt å lage fremover. Lære å strikke i mindre størrelser. Da blir jeg kanskje lettere til sinns etter hvert.

Jeg ønsker i hver alle en fin lørdag!

Avslutter dette innlegget med min  bønn i dag på engelsk:

Second thoughts…

Yes, me Lord. Many times.

As a woman who have always alternative plans in case something does not work.

I need assurance that everything is under control. 

But you said: ” Go, ahead of me. I am behind you.”

But Lord, I want you to be in front of me. Be  a shield. 

You know that doing your will can be scary. 

There are obstacles on the way and I am already beaten by the difficulites of life.

Then you reminded me that helps comes in your perfect time.

That giving up is not an option. 

Faith is my ultimate choice to do the impossible.

No second thoughts…

Then Lord, when the going gets tough, come to my rescue

and wrestle with me then.

So I wouldn’t have second thoughts…and just go ahead.

JOY

 

 

13 kommentarer
    1. Så fin bønn! 🙂 Syns du virker tøff jeg, selv om du føler deg overkjørt, så har du gjort mye, og det er viktig, kommer ikke noe godt av å gi opp. Men, lytt til kroppen og ta det rolig når du trenger det, kroppen og hodet trenger også hvile. 🙂 Ønsker deg en flott Lørdag!

    2. Hei, sender deg noen varme tanker. Tror mange kan ha en dag innemellom som er slik. Blir det mange, må man nok ta seg en tur til legen. Hold deg litt i ro så går det nok over. Ha en riktig fin lørdagskveld ( håper jeg).

    3. Av og til har man bare litt sånne dager.Selv om man tenker man egentlig har det godt og ikke skulle klage, så har vi det litt sånn alle sammen innimellom, og det er ikke så veldig moro. Men har man rett fokus så går det fort over igjen, er min erfaring 🙂 Bare klage og syte litt du, det er absolutt lov. Og vi blir ikke skremt av det 🙂 Kos deg med mannen i kveld, og strikke noe koselig 🙂 klem <3

    4. fredlig: tusen takk fredlig. Akkurat nå er jeg og mannen min på fisketur. Første gang i år. Jeg slapper av og bekrakte havet. Føler energien kommer tilbake.

    5. frodith: tusen takk. Det går sikkert over. Føler jeg meg.litt bedre nå når jeg og mannen min kjører en liten tur med båten vår. Det er stille og sola kom faktisk en tur;) her er det litt fisk å få. Jeg tar bilder og mannen fisker:)

    6. Tror jeg forstår hva du mener. Jeg har hatt det slik mer eller mindre siste året. Minimalt med energi, og tårene sitter løst…….
      Legen sier det er kombinasjon mellom overgangsalder, kroniske smerter og revmatisme…. har tatt masse prøver men finner ingen ting galt.
      Når det er sagt kan det ha helt andre årsaker hos deg. Og jeg håper det ikke blir langvarig. Om det blir det, må du kontakte lege såklart. Ellers er vel livet slik at det varierer. Du skal heller ikke se bort fra at dine tanker og bekymringer for familien din kan ha innvirkning på helsa.
      Klart du har lov å dele både oppturer og nedturer på bloggen din. Stort sett er du jo glad, positiv og energisk, det skulle bare mangle om du ikke også kunne skrive om litt tyngre dager….Det er bare menneskelig å ha det slik, og er ikke syting og klaging. -Og det kan hjelpe;)
      Håper at resten av helgen blir bedre:) Stor klem<3

    7. Livsrom: tusen takk for din forståelse og gode ord. Ja, det er ikke artig når man har det slik. Jeg tror det er overgangs alder og bekymring til familien til Filippinene. Kombinasjon med alt.

    Legg igjen en kommentar

    Obligatoriske felt er merket med *

    Takk for at du engasjerer deg i denne bloggen.
    Unngå personangrep og sjikane og prøv å holde en hyggelig tone selv om du skulle være uenig med noen.
    Husk at du er juridisk ansvarlig for alt du skriver på nett.

Siste innlegg