Tøffe kamp i Norge!

 
 

Mitt liv i Norge har vært fin, men det har ikke vært bare glede. Det er også hjerteskjærende når man måtte velge mellom barken og veden.

Før jeg giftet meg, ble jeg fortalt at det blir ikke noe problem for mine tre barn på Filippinne å få komme til Norge og bo hos meg.  Så  etter at jeg giftet meg og fikk ordnet alt de nødvendige papirene sendte jeg søknaden om famile gjenforening til utlendingsdirektoratet. Etter en lang behandlingstid som følte som evighet, fikk vi endelig svaret. Og det var avslag. Jeg skjønte ikke hvorfor det kunne skje. Jeg ga ikke opp og hadde kjempet og kjempet. Engasjerte en advokat i saken. Vi gikk til media om saken og spurte hjelp fra en  kjent politikker, men svaret var nei. Hjelper ikke om jeg har vært den ene forsørger. Det eneste grunnen UD ga meg var at  faren til ungene fortsatt lever.  Selv om han var ikke ikke i stand til å gi omsorg eller forsørge ungene pga livstilen han hadde, det hjalp ikke. Ungene mine bodde jo hos moren min på Filippinene og ikke hos faren. Vi var sønderknuste. Hva skulle jeg gjøre da? Jeg kunne ikke dra hjem til dem pga jeg trengte å jobbe i Norge for å forsørge dem og de kunne ikke heller bo hos meg. Jeg hadde jo også stiftet en familie her og allered fått barn da og  det var ikke bare å dra fra dem heller. Det var veldig tøft.  Det som å skjære

mitt hjerte i to.  Selv om det var et smertefullt valg, valgte jeg å bli i Norge isteden å reise tilbake til en ukjent fremtid for meg og ungene mine der og ødelegge livet for min familie her også.  Jeg hadde i hvert fall mulighet til å forsørge dem og sende dem til skolen når jeg er her. Så de ble boende hos min mor og jeg besøkte dem så ofte jeg fikk det til. 

Både meg og mine barn hadde mye vondt å være langt borte fra hverandre, men livet måtte bare gå vidrere. Vi prøvde å gjøre det beste ut av det selv om det var smertefult.

1998, søkte jeg tourist visum for dem og de fikk endelig komme til Norge på besøk .  

 

Det var april i 1998 de kom til Norge, De fikk oppleve litt snø. En drøm som gikk i oppfyllelse for dem også.

 

De hjalp meg og mannen min med vår rengjøringen.

 

Jeg tok dem med til sykehjemmet der jeg jobber slik at de kunne hilse på mine arbeidskolleger og vi fikk lov å ta bilder sammen med dem som minner. 

 

 

 Vi hadde en liten båt da og de fikk være med på fisketur. De var så henrykte da vi fikk masse fisk.

 

 

 

 

Det var påske og vi benyttet sjansen til å plukke blåskjell.  Vi plukket og plukket og spiste til vi ikke klarte mer.

 

 

 

Onkelen til mannen min hadde en gård og vi fikk lov til å komme på besøk. Ungene fikk prøve seg å melke kuene. De synes at det var så artig.

 

Så ble det å prøve å sette seg på kuene. Moren ble igjen på bakken:)

 

Men  det som var artigste var da når en av kuene fikk rier og ville føde kalven sin.  Da fikk vi oppleve å være med på selve fødselen. Alle var spente. Første gangen for meg også å se at en ku føder en kalv.

 

Til slutt gikk vi rundt i fjøset for å hilse på grisene også:) Vi luktet fjøs etterpå, men det gjorde ingenting. Det var en uforglemmelig besøk på en gård. 

Så det ble noen turer på butikkene og biblioteket. Slik så det ut i 1998.

 

 

Austråt fort. 

Vi kjørte rundt når det var fint vær. 

Filippinske damer arrangerte kulturfest og ungene fikk hilse på så mange 

og deltok i programmet. 

Spiste filippinske retter:)

 

Det ble også en tur til Trondheim by og de fikk se huset til kongeparet og rundt omkring.

 

Vi ble vi invitert til barndåpen av min kusines sønn. Min elsdte datteren var ikke med på  bildene pga hun måtte dra hjem først pga skolen. 

 

 Så  til slutt ble det avskjed. Mye tårer, men livet måtte gå videre.

Det var i hvert fall en plaster på såret da de fikk komme på besøk.

Mer om mine tøffe kamper både før og etter at jeg kom til Norge i de neste innleggene.

JOY 

 

 

Jeg kom til Norge i 1989 og er blitt nesten norsk i væremåte, unntatt utseende. Norge er et vakkert land med snille mennesker og jeg elsker de flotte lanskapet. Jeg er en dame med mange interesser. Liker å lese og skrive. Har mange hobbyer blant annet håndarbeid og fotografering, kortlaging osv. Liker å lære nye ting hele tiden. Andre beskriver meg som en omsogsfull dame. Jeg er også en dame med godt humør. Det vil si at jeg liker å få andre til å le. Det gjør hverdagen hyggeligere for alle. Jeg prøver alltid å se det positive ting ut av livet. Problemer møter alle, men det er hvordan vi ser på det som er viktig. Det er lærdom I alt ting som skjer med oss. Det viktigste for meg er mitt forhold til den levende Gud. Jeg tror på Gud og elsker å lese hans ord. Jeg er ikke perfekt, men prøver å gjøre den rette.
Posts created 1007

17 thoughts on “Tøffe kamp i Norge!

  1. Dette var både trist og fin lesing.
    Jeg beundrer at du greier å ta valg som er gode selv om følelsene ønsker å styre.
    Jeg tror at både du og dine barn vil oppleve mye fint i årene som kommer.

  2. Hei, for en trist del av livet ditt. Kjenner mammahjertet mitt protesterer. Kunne de virkelig gi dem avslag på familieforening. Kjenner jeg blir litt trist. Du gjorde nok det du måtte gjøre ved å bli, å sende dem penger. Men for en skjebne.Håper din mamma levde lenge nok til at de nådde å bli voksne?

  3. Uffameg, så sørgelig å lese!
    Men så bra at du er en positiv dame, for da blir ting enklere til tross for tøffe omstendigheter!

  4. fjellgeitbundingenjo da. Dette var året 1998 og når er ungene voksne og har egne familier. Det har gått kjempebra til tross. Alle.fikk utdanning og kom seg ut helskinnet frem og jeg takket Gud for det. Moren min lever ennå og har det også bra. Takk for at du leste.

  5. Line Eriksen: takk for din hjertevarme kommentaren. Jeg ble rørt. Jo da. Det gikk bra med oss alle sammen..De ble tatt vare på av min mor. Kjempet sine kamper og lever et godt liv nå sammen med deres familier. Besøker dem snart i slutten av januar.

  6. snuppa73: det var ikke meningen å Gjøre deg trist:)
    Men det gikk jo bra likevel.med oss alle sammen. De fikk utdannelser og jobber og har et bra liv nå.

  7. Uff dette var trist, men kjekt å se at det endte bra, med at de nå både har fått seg utdannelse og stiftet sine egne familier.
    Du er en sterk dame som greier å ta egne valg, til tross for at valgene gikk mot følelsene som egentlig ville noe annet. Må være helt forferdelig.
    Med ditt gode og sterke pågangsmot så går det nok strålende med deg og alle dine 🙂
    Ønsker deg en strålende dag

  8. hørtes veldig tøft ut.. men så ut som dere hadde hatt noen flotte minner sammen når de var der! håper de får lov å besøke der igjen og lykke til med familien her i norge!

  9. Flott familie du har. Godt at alt har gått til det bedre etter harde motbakken dere har opplevd.
    Takk for at du deler dine historier 🙂
    Han god kveld videre 🙂

  10. wow er ikkje alle jenter som opplever så mye ned og oppturer som deg.
    Du er heldig som etter så mange år fremdeles kan si at din kjære får hjertet ditt til å dunke 🙂
    At barna dine vokste opp og fikk egne familier og at det gokk så bra med alle er helt fantastisk å lese.
    Når eg leser kommentarene så føler eg at mange kanskje kun leser at du som mamma måtte ta et vanskelig valg -fordi mange av oss er mamma,men eg føler at om du hadde angret hadde ikkje dette innlegget blitt som det ble.
    Dine barn er heldig som har deg som forbilde -om å tørre å gå egne veier og følge sitt hjerte.
    Datteren din som du fikk etterpå er også utrolig heldig, hun hadde neppe blitt født om ikkje du tok dine valg.
    Ofte er det Livets merkelige og snodige svinger og bølger og daler som fører oss dit vi skal.
    Du er en vakker Sjel og et vakkert menneske og derfor får du oppleve gode ting
    <3

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

Begin typing your search term above and press enter to search. Press ESC to cancel.

Back To Top