De dyrebare øyeblikkene var da jeg besøkte min mor på Filippinene. Stundene sammen  med henne var så dyrebar fordi det er så sjelden jeg kunne gjøre det. Avstanden er så stor ettersom jeg bor i Norge og hun er på Filippinene. Det er vanskelig å ha både pose og sekk. Jeg savner henne nå  inderlig mye.

Jeg  dro  til Filippinene siste mars måned for å besøke familien min der og feiret min 51-års bursdag. Min datter hentet min mor fra hennes hjem og kjørte henne til Max Restuarant der hele familien var samlet. Hun ble overrasket selvfølgelig til å se nesten alle ungene og barnebarna og oldebarna samlet. Jeg viste at det gjorde henne glad.

Min mor snakker egentlig ikke mye. Hun viser sin kjærlighet i form av gjerninger som å gjøre  forskjellige tjeneste for oss. Jeg har lagt merke til at hun begynner å bli gammel. Beveger mer langsommere enn før og er ofte svimmel.Jeg var vant til å se henne som den sterke personen. Jobbet  mye som en mann og forsørget oss da vi var unge. Hun  tok også godt vare på mine barn da de var små, ​​mens jeg jobbet i utlandet. Mitt hjerte verket for henne. Lengtet etter å gjøre henne lykkelig selv for en kort tid.  

Dette bildet ble tatt på min 51-årsdagsfeiring.  Jeg sammen med moren vår og mine tre søsken av fem..

 

 Etter bursdags feiringen,  dro vi på en utflukt til stranden som heter La Luz  i Batangas område. Fire til 6 timer kjøring fra Manila, hvor de  fleste  av slekningene bor. Det er traffikken som avgjør hvor lenge reisen tar.  Min mor fortalte oss at det blir sikkert  den siste gangen hun kunne bli med oss på familie utflukter  fordi bare  så vidt hun kunne gå nå. Vi måtte hjelpe henne opp og ned trappene.

 

 

Men vi hadde det kjempekoselig i stranden. Noen badet med klær på som er vanlig på Filippinene. Jeg har solhatten på pga solen var for sterk. 

Dagen etterpå, besøkte vi graven til faren min. Det vil si meg, moren min, min datter og 4 av mine seks barnebarn. Jeg bruker å gjøre det hver gang jeg er på Filipinene. Synd at han kunne ikke være sammen med oss lenger. Vi tente lys i graven hans og snakket litt med han i våre tanker. 

 

 

 

Så er det bare å dra hjem til Laguna hvor moren min bor. Hun bor i ett sted hvor man kan dra til  forskjellige fine steder i nærheten hvor vi kan kose oss. Så vi benyttet sjansen. Her koser vi oss. Moren, søsteren og meg.

Men uten mat og drikke, duger helten ikke. Og jeg som har savnet å spise den filippinske maten måtte selvfølgelig gripe sjansen. Vi dro til denne restauranten som heter ” Isdaan”. Det betyr fiskeplass.

 

Siden vi var mange, måtte vi jo bestille mye mat:) Hmmm. Virkelig deilig. Det var ikke servert  bestikker fordi maten skulle jo spises med bare hender. Men, det var ikke noe problem ettersom det er vaskeservanten i nærheten.

På bildet er min eldre søster, moren vår og to barnebarn.

 

Endelig hjem til min mor. Hun gjorde alt hun kunne på sin måte for at vi skulle  ha det hyggelig. Det rørte virkelig mitt hjerte. Skulle ønske jeg hadde mer tid å tilbringe sammen med henne. 

 

 

Mine barnebarna besøkte også  deres oldemor. Jeg har seks til sammen. I hvert fall hittil:)

 

En avslappende utsikt bak huset til min mor. Risåkeren

 

 

 Moren min elsker også planter. Hun liker å stelle med dem. Og hun får dem til å blomstre som dere ser på bildene.

 

 

 

Hun elsker frukt og det gjorde vi også. Så vi kjøpte en del. Vi fikk også noe fra naboer og en onkel som dyrker  forskjellige frukt og grønnsaker. 

 

Ved inngangen av huset til min mor, lå det spredd riskornene til tørk.  Det tilhørte naboer.  Jeg minnes om min barndom. Slik gjorde vi også.

Min mors papaya tre. Frukten var moden og vi spiste det:)

”

 

Solnedgagen på Filippinene!

 

Det minner meg om moren min. Hun er kommet på en måte til det stedet. Men jeg håper at hun kommer til å leve lenge til slik at vi kan tilbringe mer tid sammen. Uansett er jeg veldig takknemlig at vi fikk gode stunder sammen. Takker Gud for at jeg har en mor som støttet meg hele veien. Oppdra mine barn mens jeg jobbet og forsørget dem. Håper at jeg kan besøke henne snart.

 

       Hadet så lenge!

JOY