Tur til Grønnvatnet!

Yes! Sola tittet frem og dermed lysten til å vandre ute våknet. Men dessverre mannen min var opptatt og ikke hadde mulighet til å dra til kjærlighets tur ute i det fri sammen med meg.   Han sa at jeg kunne spørre noen av mine venner. Min venninne Wanida ( fra Thailand) ville heldigvis være med. Og jeg ble så glad.

 

Min datter foreslå en dag et sted hvor jeg kan dra på tur. Og der skal det være vakkert. Vel, jeg må jo tro på henne. Jeg liker jo å utforske nye steder. Plassen heter Grønnvannet. Jeg lurte om hvordan ser vannet ut. Er det grønt?

 

Så bli med på klatreturen og sammen kan vi finne ut om vannet er grønt.

Her er Wanida. Hun tok med seg hunden sin og han var så innmari glad å få være med. Helt vill.

Hunden  var mer ivrig å klatre opp til fjellet enn matmoren:)

Etter en halv time, fant vi ut at vi skal slappe av litt. Vi var usikre hvor lenge til vi skulle gå før vi når frem. Så det var best å spise mat først.

Vi satt her og slappet av og tok noen bilder.

Hunden måtte matmoren binde fast til et tre så han ikke skulle stikke av.

 

 

Her er noen bilder jeg har tatt rundt omkring

Synd at solen kom bort.

Men vi måtte gå videre. Hele veien var det lagt planker fordi det var så mye vann på stiene.

Men jeg synes det var sjarmerende.

Hva synes du? Her en det en liten sømmerfugl som havnet i vannet.

Etter nesten en og halv time med masse gåing og klatring, kom vi endelig frem til denne trappen som fører oss opp til Grønnvatnet. Men Wanida ville ikke klatre opp mer, fordi det var litt bratt oppover.

Jeg var fast bestemt til å se Grønnvatnet at jeg klatret opp videre mens Wanida og hunden ventet på meg nede trappen.

Det var veldig glatt og bratt, men jeg ga ikke opp. Etter ti minutter  klatring nådde jeg opp til målet.

Og det er utrolig vakkert her oppe. Vannet på toppen av fjellet. Synd at det ikke var sol, men fint var det.

Men vannet var ikke grønt:)

Litt mørkt egentlig. Gjenspeiler himmelen tror jeg.

Det var fint rundt vatnet også.

 

Jeg kunne tenkt meg å nyte litt freden og skjønnheten på stedet, men jeg måtte gå tilbake til Wanida og hunden som ventet på meg. 

Og da var det bare å gå nedover fjellet igjen.

Tok noen bilder da vi tok en liten pause og slappet av .

Vel, ut på tur aldri sur. Selv om vi var slitne etter turen, var det verdt likevel og kom smilende hjem. Jeg nådde jo opp til målet. Takk til Wanida som var med meg nesten hele veien oppover. Og til dere som er fortsatt her og leser:)

JOY 

8 thoughts on “Tur til Grønnvatnet!

  1. For noen fantastiske bilder, ser ut som dere har hatt en spennende og eventyrfylt tur! Gøy å lese, var nesten som om jeg var med i sekken din:) God kveld og takk for et godt innlegg!:)

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *