desember 2013



What causes pain? As an individual, we experience pain whether we want it or not. In my life I had experienced:

Pain because of sickness

Pain of losing someone to another and death

Pain of separation

Pain  of too much work

Pain in giving birth

Pain in shattered dreams

Pain of being mistreated, abused or cheated

Pain  if my loved ones have difficulties coz I feel their pain too.


I think most of us had gone through those kinds of pains and dealt with them differently.

 But how can we manage to get over it?

How can we go on living when our hearts and body is aching?


In the past few days I have muscles and joint pain and have to strive to do my job. Strive to take care of my home and other extra activities that should be done. And sometimes I feel sorry for myself. But when I think of other people especially in my family circle  that have more problems than me, I feel ashamed feeling sorry for myself. I have a lot of things to be thankful and I'm still lucky.


Lucky to have a job

Lucky to have a family and a home

Lucky to have food on the table

Lucky to have clothes to wear

Lucky to have a very kind husband

Lucky to have children and grandchildren

Lucky to have eyes to see, ears to hear and to move and have my being.


How do I dealt with my past pains and how do I deal with my present pain?


I think I survived coz I thought that one day it will get better. Life is like  a circle and sometimes we are up and sometimes we are down. And as long as I do my best and  forgive those that hurt me and let God do the rest, then I will be ok.


Jesus suffered so much pain for us.


 As a believer, we are connected to him and whatever we are going through, he too is going through it with us. Coz He is the head and we are the body. We can't do it alone without Him. He has been the source of strength for me and had given  me hope when everything was hopeless. He assured me that although my loved ones are far away from me and I could not easily help them when they needed me, but He will be there for me.


And He said: "Cast all your cares unto me and I will give you rest "

Pain is a part of life and as long as we are on this earth, we are going to experience pain. Thanks God that one day it would end and He will dry the tears in our eyes. !


So for me, I just have to focus on God and keep on living and making the best of this life that He has given me. Pain or no pain.

JOY ( A repost from my other blog: Joysnotepad.blogspot.com)

Visdoms ord i Øst!

Hva vi er, er resultatet av hva vi tenker.



Av hvem du har lært visdom?

Av hvem, som ikke er vise.

Hver gang jeg hos dem så noe støtende,

Tok jeg meg i akt å gjøre det samme.




Å lære uten å tenke har ingen verdi.

A tenke uten å lære er farlig.



Den virkelig vise fører et jevnt og varsomt språk.



                                                               Med ønske om en fin dag:)

I wish!

I wish God had blessed me with beautiful voice so that  I can sing songs for the elderly, coz I heard that music is healing for the soul, body and spirit.  But I am only good in talking, not singing. So I have to let others who has the gift to do it. Happy to have ears to hear though.

I wish I can play an intrument, but my fingers wouldn't obey me! 


I wish I can draw or paint pictures of Gods creations'. But I could not, so I just take pictures of them.



I wish I can write something worth reading, but still I don't know what it is. But I do love reading inspirational books. It's like drinking cold water in summertime. Also it builds me up. Everyone of us needs to be inspired once in a while, coz sometimes this present world can crush us to pieces.

This is my favorite book thats inspires me everyday.  Reading is my passion. So although I can't write stories, I love reading what others have written :)


There are a lot of things that I wish I had, but God has reminded me that I have what it takes to be the person He wanted me to be. And I know that I have a lot of things to be thankful about. And if I write them , it will be a long list.



This is my  wish for everybody though: " To be  blessed by God in every area of their lives, and to be be a blessing to each other!


Charles Dickens said: Reflect upon your present blessings, of everyman has plenty; not on your past misfortunes, of which all men have some.

A repost from my  English blog: joysnotepad.blogspot.com 


Brother's love!


This story that I read from internet really touched me. Hope others will be touched too!


A Brother's Love


Like any good mother, when Karen found out that another baby was on the way, she did what she could to help her 3-year-old son, Michael, prepare for a new sibling. They find out that the new baby is going to be a girl, and day after day, night after night, Michael sings to his sister in Mommy's tummy.



 The pregnancy progresses normally for Karen, an active member of the Panther Creek United Methodist Church in Morristown, Tennessee. Then the labor pains come. Every five minutes. Every minute. But complications arise during delivery. Hours of labor. Would a C-section be required? Finally, Michael's little sister is born. But she is in serious condition. With siren howling in the night, the ambulance rushes the infant to the neonatal intensive care unit at St. Mary's Hospital, Knoxville, Tennessee.


The days inch by. The little girl gets worse. The pediatric specialist tells the parents, "There is very little hope. Be prepared for the worst". Karen and her husband contact a local cemetery about a burial plot. They have fixed up a special room in their home for the new baby, now they plan a funeral.


 Michael, keeps begging his parents to let him see his sister, "I want to sing to her," he says. Week two in intensive care. It looks as if a funeral will come before the week is over. Michael keeps nagging about singing to his sister, but kids are never allowed in Intensive Care. But Karen makes up her mind. She will take Michael whether they like it or not. If he doesn't see his sister now, he may never see her alive.


 She dresses him in an oversized scrub suit and marches him into ICU. He looks like a walking laundry basket, but the head nurse recognizes him as a child and bellows, "Get that kid out of here now! No children are allowed in ICU."


 The mother rises up strong in Karen, and the usually mild-mannered lady glares steel-eyed into the head nurse's face, her lips a firm line. "He is not leaving until he sings to his sister!" Karen tows Michael to his sister's bedside. He gazes at the tiny infant losing the battle to live. And he begins to sing. In the pure hearted voice of a 3-year-old, Michael sings:


"You are my sunshine, my only sunshine, you make me happy when skies are gray " Instantly the baby girl responds. The pulse rate becomes calm and steady. Keep on singing, Michael. "You never know, dear, how much I love you, Please don't take my sunshine away---"


The ragged, strained breathing becomes as smooth as a kitten's purr. Keep on singing, Michael. "The other night, dear, as I lay sleeping, I dreamed I held you in my arms..." Michael's little sister relaxes as rest, healing rest, seems to sweep over her. Tears conquer the face of the bossy head nurse. Karen glows.


 "You are my sunshine, my only sunshine. Please don't take my sunshine away. God heard the little boys song and his plead.



Three weeks later they heard these words "The baby girl is well enough to go home!"


 Woman's Day magazine called it "The miracle of a brother's song." The medical staff just called it a miracle. Karen called it a miracle of God's love.


 For with God nothing shall be impossible - Luke 1:37


--- Author Unknown --- sent to Joy by : Jacquelinemae A. Rudd

Shared By : Joy Lyons


My thought!

This little boy's love for his sister won't just give up. He kept tugging his mom so that he can sing for his little sister. Maybe he thought that when he sang for her when she was in mothers tummy, she was alive and to keep the baby alive, he must continue singing for her. And God answered his prayer. So we too must not give up in praying to God, coz God always answer prayers in His perfect time.

God too keeps knocking at our hearts door,

 coz His voice makes as alive. Apart from Him and his words we are lost and will wither. But sometimes we are so stubborn and won't hear from Him.



In psalm 36:9 It said that with God is the fountain of life and through Him we can see light.


And who would not want to find the fountain of life? Everybody does! So let us focus our eyes to God coz He is "the fountain of life!


Father, thank you for the life that you had given to us and for providing a way so that we can have an everlasting life with you. Let us be life bearers and let everything we put our hands into flourish and multiply, for your glory. Let us see others and everything  with your eyes, hear with your ears and feel with your heart.


A repost from my other blog: Joysnotepad.blogspot.com


Busy life!


I wonder if I can still find someone who is not busy with everything that's need to be done in their lives!


I wish the day has more than 24 hours, so that I can spend time with all the things I supposed  to do with the 24 hours that God has giving me everyday.


But how do I do that?

When my alarm clock rings and the morning, I wish I still have more time to sleep .



Still have more time to have a quiet time with God before I begin my day.


Quiet Time with God


Then when I get up, I wish I have more time to enjoy my breakfast.

Have more time in front of the mirror so that I won't look so tired when I arrived at work.



At work, I wish I can spend more time with the elderly so that they will feel not feel neglected. I wish to do a lot of things together with them, but I don't have enough time.


At home I wish I will have more time  to do all the household chores



More time to spend with my with my loved ones, but the circumstances and distance holds us apart. I'm happy though for internet coz through facebook I can communicate with them and see their pictures.

I wish I have  more time to spend with my hobbies like:  handcrafts, facebooking, writing blog, reading christian articles, hobby books, blogs and connecting with others to name a few.


I wish I have more time to spend with my friends. To be a part of their lives too. I have many of them that I seldom see!




 I wish I will have more time to study Gods word and to share Gods love to others.

I wish I will have more time to exercise. So that I will be stronger.


More time to just watch God's creation and meditate on His goodness.



But I have only 24 hours a day and I get so frustrated when the days go by and I'm getting older with still so much things I wanted to accomplish. Then God reminded me in:

Ecclesiastes 3: There is time for everything, and a season for every activity under heaven.




Anyway I will be in heaven one day ( I hope so) then I will have all the time I need.



Is there someone out there who knows how to use the 24 hours a day wisely?


Den vakre himmelen!

Praktfull himmel bilder utenfor vinduet mitt

Thoughts to ponder in between

Leadership qualities

Leadership does not depend on being right. - Ivan Illich

Don't accept evil

He who passively accepts evil is as much involved in it as he who helps to perpetrate it. He who accepts evil without protesting against it is really cooperating with it. - Martin Luther King, Jr.

 Be generous

Be generous with kindly words, especially about those who are absent. - Johann Wolfgang von Goethe

Thought for the Day #342 ? Forgiveness is hard

All major religious traditions carry basically the same message, that is love, compassion and forgiveness the important thing is they should be part of our daily lives. - Dalai Lama


Cultivate ideas

Just as our eyes need light in order to see, our minds need ideas in order to conceive. - Nicolas Malebranche

Strength in adversity

When you face the perils of weariness, carelessness, and confusion, don't pray for an easier life. Pray instead to be a stronger man or woman of God. - Luis Palau

Ønsker dere alle sammen en vakker dag!


Trip to the Philippines 2011


Etter en god natt søvn, dro min sønn, meg og min eldste datter på Filippinene  til et sted som heter Trinoma. 

Svigerdatteren var også med.


Trinoma er et stort shopping senter

Jeg hadde gledet meg til å spise filippinsk mat igjen, og da var det bare å sette i gang:)

Bildene ble tatt før jeg har begynt med blogging.

Koselig å være sammen med familien min der. Savner dem  veldig mye!

Innlegget er fra min engelske blogg: joysnotepad.blogspot. com.

Tenkt å dele innleggene fra min blogg der til dere og prøve å skrive på norsk.




The cross to bear!


Different people. Different cross to bear.


As human we have all kinds of cross to bear, both seen and unseen.


-It can be a husband or wife that is unfaithful

- Death of someone that is near

- Children that are going astray

- poverty

- being jobless


-being handicapped

- sickness

- unhappy marriage

- being alone


The list is endless. Each and everyone has a burden or a cross to bear. But it is up to us how we carry them. We can either carry our burdens alone or  seek help. Be joyful or be bitter. It is up to us. 


I wonder what Jesus felt when he carried the cross for us!  Was he lonely? Did it hurt so much? I am sure that no one of us can do the same deed. But still, His last word was " Father, forgive them, for they do not know what they are doing." It only means that He really understand us and he really cares.


So whatever cross that we are carrying, we don't have to carry it alone. Jesus carried our sins on the cross for us and He said:



Come to Jesus and find rest in your soul. I did:)





Svigermorens dag!

Ja, første juledag er svigermorens dag. Det betyr at middagen inntas hos henne. Jeg har ikke imot det. Hun er veldig flink til å lage mat og hjemme hos henne er det alltid åpen for besøkende. Har alltid følt at jeg er velkommen dit til tross for at jeg kom fra et fremmed land. E land som er ukjent for henne. Men gjennom meg, fikk hun innblikk  av mitt  land og hvordan vi er som mennesker. Håper at hun er fornøyd med svigerdatteren for jeg føler meg som en nordmann nå:)

 Etter å ha spist julefrokosten,  vasket  jeg bad og toalett . Det er kanskje bare meg som tar fatt på rengjøring første juledag, men jeg fikk vaskelyst. Hi hi. Etterpå ble det å skrive innlegg til bloggen min. Til slutt, dro vi til svigermoren. 

Første juledagen har vært en dag uten regn eller snø. Slik ser solnedgangen ut da vi ankom hos min svigermor.

Nydelig utsikt som får en til å være takknemlig for at man får oppleve å se himmelske farger. Blir minnet hvem skaperen  er  bak det flotte synet.

Neimen, her er det nissen som ønsker folk velkommen. Lyser inngangen for oss besøkende, selv om vi vet veien til døren:)


Og her er juletre pikene: meg og min yngste datter. 

Men, se under juletreet!  Nisse kjerring som jeg har laget til min svigermor som hun fikk  som  julegave fra meg:) Hun passer akkurat hjemme her.

Hun har pyntet huset til jul også:)

nydelig blomster

Endelig, maten ble klar til servering:)  Svigermoren tilberedt  stekt lammelår, kokt potet, gulrøtter og rosenkål. Brunsaus og kjøtt kraft at åt.

Etterpå, karamel pudding til dessert. Hun må selvfølgelig bidta med litt kalorier i dag også.

Til kaffe, mente svigermor at vi må smake på julebaksten hennes og kaffe likøren. Selv om vi var søte nok fra før,  takket vi ikke nei. Eller kan svigermoren bli skuffet:)

Mens vi inntar kalorie bombene, nytet vi freden.... jeg mener tveen...

Og jeg heklet et par grykluter. Bruker man å gjøre det til første juledag? Ja, ja, Dere må unnskylde meg, fordi jeg er en utlending.  Jeg gjør så mye utradisjonelt:)

Soloppgang i dag. Herlig!

Ja, ja, Alt ser vidunderlig ut, men bak kulissene kan det være at noen har det tøft. Så jeg avlutter denne posten med denne bønn.

Jesus, takk for at selv om det stormer på vei til himmelen,

trenger vi ikke å bekymre oss,

fordi du er sammen med oss

gjennom reisen.

La oss møte fremtiden

med mot og troen tl deg.


Endelig..dagen er kommet!

Ja, vi hadde ventet, forberedt, var spente, stresset og så frem for denne vindunderlig dagen. Vi hadde ønsket venner og familie god jul på facebook, bloggverden, skype, telefon, skrevet kort og sendt og endelig... 



Mens gubben var opptatt med å tilberede julemiddagen, jeg og datteren tok bilder av hverandre for å forevige dagen. Svigermoren og mannen i huset ville bare stå bak kulissene. 



Vi hadde ventet og ventet på maten..


Endelig ble da mat. Ribbe, julemør og medister kaker, ble spist sammen med kokt poteter, gulrot. rosenkål, svisker, rød kål og surkål, brunsaus og tyttebær.


Datteren i huset mens hun  skenker drikke til alle. Vi hadde julebrus, juleøl, vin og akevitt.


Vinen som de andre likte, men ikke jeg. Det er vel noe galt med tungen min:)


Før vi spiste middagen, ønsket jeg Jesus " Gratulerer med dagen" . Så ble da riskrem til dessert. 

Etter maten koste vi oss med kaffe og sjokolade. Jeg har kaker , men ingen som hadde plass til magen, så det ble ikke servert.


 Vi spilte scrabble og Fosengeni spillet før vi åpnet gavene.  Hjernene ble forfrisket.

Her er gavene jeg har fått. Takk til alle som ga meg disse gavene:)


 Hårføner som jeg ønsket meg, fordi den jeg bruker fungerer ikke som den skulle.


Tykke strømpebukser

 Masse garn. Det var også et ønske fra meg. Nå er det bare å begynne å hekle.


 telys beholdere

 Trenings drakt. Inspirasjon til å trene enda mer.

 Min favorit. Grunnen tll at vi feirer jul. Jesus barnet med foreldre og de tre visemenn.

 Til slutt, det vi alle trenger:) 

 Det var vår juleaften? Hva med dere? Hvordan feiret dere juleaften? Hva spiste dere? Fikk dere fine gaver som de hadde øsnket?

Ønsker dere fortsatt god jul.

MIddagen i dag blir spist hos min svigermor:)





Besøkt til de eldre!

Vi er en gjeng som besøker  de eldre på sykehjemmet der vi bor en søndag  i  måned. Og like før jul, gjørde vi litt mer innsats  for å glede dem.

Her er min eldre søster og meg.

Svogeren min har laget denne krybben som vi brukte som pynt  på bordet for å markere julen.

Juletreet er pyntet av meg. Det er her jeg jobber som aktivitør midt i uke.

Min søster ordnet denne flotte beholderen med dekorasjon for adventslysene. 

Jeg bakte sjokolade kake.

og Camillas oste kake som vi serverte til de eldre.

Min søster bakte dette julebrødet med en baby Jesus inne. Den som fikk babyen fikk en ekstra gave.

Svogeren  og søsteren min har jobbet iherdig for å kunne servere juletapas til alle sammen.

Dadler innpakket i skinke, kjøttboller, ribbe, pølser og små poteter


lakse rullade, brød, eggerøre

klar til servering

Geir Yngve leste juleevangeliet. Det ble delt Gud's ord og vi har sunget julesanger til glede for de eldre.

Til slutt delte vi ut gaver til dem. Gavebollene med sjokolader inne var laget av Claudia fra Mexico ( til venstre) Hun og mannen hennes har brukt 14 dager for å lage 40 stykker .  En tradisjon hun har fra Mexico. Anca til høyre er fra Romania. Hun var også med og hjalp oss den dagen.

De eldre var i hvert fall så glade for gavene:) Her er noen av dem.

Vi fikk masse klemmer og takk for innsatsen.

I disse tider, bruker vi mye penger til alt mulig som vi bare gjemmer i skuffer.  Her brukte vi tid og penger til å bringe glede til de eldre og det var en gjerning vi foretrekker å gjøre fordi å se det smilende ansiktene gir oss så mye glede. Vi fikk masse klemmer og takk for innsatsen. De eldre  ble så rørt og noen felte tårer. Vi ble også rørt.

Men det som rørte meg mest var da en hundre åring spurte oss til slutt om å ta et bilde av henne ved siden av Jesu krybben. Det var artig.

Jeg jobber jo ellers med de eldre midt i uke, men jeg synes det er alltid koselig å være sammen med dem. 

Takk for denne gangen og God Jul til alle sammen:)



Are you carrying a heavy load?


 Borrowed pictures from Ole Johnny Male

Galatians 6:2

 Carry each other?s burdens, and in this way, you will fulfill the law of Christ?

Sounds difficult for me to understand or put into practice because I am a type of person who does not want to put my burdens on other people because I think that each and everyone has their own burdens to carry. In addition, I too feel many times that I have more than enough of my own burdens that I couldn?t carry more of others. Don?t you feel the same?

But then God says:

 1. Peter 5:7 

Give all your worries and cares to God, for he cares about you.



Then it dawned on me that God understand that as humans, it will be too heavy for us to carry so much load. That is why, after taking each other?s problems on our shoulders, he said that we could give those loads to him. It is like a teamwork. He wants us to work together and afterwards, take him, the strongest one as the leader. The one who will find the solutions.  Then we don?t need to be concerned. What a relief! Now, we don?t have to be troubled to take each other?s burdens. We can just give them to God later in prayer and thanksgiving and believe that He will lead us to how we can be of help to one another and to those people that He are sending into our paths that needs assistance. We can give a support not with our own strength and knowledge, but God?s strength, provisions and love.




He reminds me: 



And he said to me, My grace is sufficient for you: for my strength is made perfect in weakness. Most gladly therefore will I rather glory in my infirmities, that the power of Christ may rest on me.



For me it means that the more we became weaker, the more we will receive God?s strength and His power. Isn?t that amazing?

So what are the burdens you are carrying? Don?t you want to give those burdens unto God, so that he can carry them for you? For me, I am so glad that I don?t have to carry alone my burdens about some family members that are not surrendering their lives unto God and for those that are backsliding. In addition, friends that getting attracted more to the sparkling lights of this world than the source of light. Not to mention those that are dear to me who have difficulties in life financially and physically. And last, but not the least; my battles in everyday life. Now, it will be not my battles. It will be our battles, with God as the leader who leads us to triumph.



Thank you so much Father that you understand what we are going through and you wanted to be a part of our struggles and heartaches so that we can be joyful and be victorious in every circumstances, living our lives to the fullest.





For whatever is born of God overcomes the world: and this is the victory that overcomes the world, even our faith.



My first encounter

       Encounter with whom?


     Many many years ago, yes definitely many years ago because I am 51 years old now. It was the point in my life that tears were my companion every day because of the tough situation I was into and didn?t know how get out of it. But then, one day, my older sister  invited me to a certain bible meeting. Being borne in a catholic home and learned to worship God as a catholic person would normally do and with prayers seemed unanswered, I found out that I should give it a try. Anyway, that time, I begun attending the Methodist church already because the father of my children in the Philippines which I was with before ( who made my life miserable)  is a methodist. I found out that the minister there in their church shares God?s words more interesting than a catholic priest does.



  Anyway, the day came and my sister fetched me and we went to this born- again bible meeting. When I entered that big conference room, I just felt that something was different, but I couldn't explain. People were so friendly and smiling. When the worship songs begun, I just felt that I entered in the heavenly realm. Then a lady came out to preach the word of God. Strange too, because I was used to see a man preaching God?s words. But I remained seated and got hypnotized with God's words. I didn't realize that time went by. I just wanted to hear some more, but she already  asked the people if they wanted to accept Jesus as their Lord and Savior. Somehow I got the courage to stand up and go to the front,  or there was really something that pulled me to the front. The desire to know this Jesus that this lady described so beautifully. That Savior I wanted to meet too. And before I knew it,  she barely touched  my head, I fell backwards. Luckily, there were people behind me who supported me then. They were well prepared that this thing can happen.


Wow! My first encounter with the Holy Spirit. He drained all my strength and showed me my life like a film and let me feel the beauty of God's love and forgiveness. Tears flowed like a river in my eyes. I felt like I was floating and afterwards felt  so renewed and alive. From that day on, I was totally changed from the inside out. Hope was planted inside me and the assurance  that God will always be there for me no matter what happen. And sure He was and is. I am still here  and can say that God, lifted me up from the pit of destruction, restored me and given me a new life. Made me a happy woman which my name actually is.






Fant dette bildet da jeg gikk en tur til butikken i dag og jeg synes at budskapet gjelder oss alle. Vi bør velge å være lykkelig uansett hva som skjer i våre liv.


Disse  regler er også å foretrekke:)

Vel, overraskelse kom da jeg holdt på å lage lunsj til meg og min elskede. Da ringte postmannen på døren for å levere denne pakken til meg.  Mannen min spurte om jeg hadde bestilt noe fra internet. Men det gjorde ikke jeg, derfor  lurte jeg  på hva det var og hvem sendte en pakke til meg.

Inne i pakken, lå det en gave eske

med tilhørende julekort

og det står:

PBO er en gruppe Filippinske bloggere fra hele verden og Filippinene som har et mål til å gjøre noe for samfunnet. Gruppen har allerede vært på besøk og ga gaver til de eldre som bor på institusjoner, gatebarn som har funnet hejm på et  barnahjem, hjelp til skolebarna og i det siste har bidratt med mye hjelp  til de som ble rammet av den verste stormen som krevde mange liv og ødelagte mange hus og hjem på Filippinene.

Jeg ble veldig rørt av omtenksomheten fra Grace og denne gaven blir et godt minne som jeg skal ta vare på. Takk Grace.

Avslutter med dette bildet !





Thank you Oh God for your words that reminds us that if we follow you and obey, 

you will send rain in the right season in our lives, so that we will be fruitful whole year round.

You will grant us peace and favor in every area of our lives.

You will send us help to go through life's difficulties.

Thank you for breaking the bars of our yokes and helping us to walk with heads help up high and for walking with us...




I morgest, skrev jeg dette på Facebook: For 23 years ago, same day today, I said yes to marry this wonderful man of my life. After so many years, my yes will be forever yessss. Your love dear really melts my heart. Happy anniversary to us.

Det kom masse gratulasjoner og takk til alle. Det varmet hjertene våre.

Mannen min fortjener virkelig ros for han er den mest tålmodigeste mann jeg kunne vært sammen med. Ingen som har vist meg så mye omsorg som han  og jeg er evig takknemlig til Gud fordi han har gitt meg den snilleste mannen jeg noengang kunne få. 

I dag, kjøpte jeg en blomster bukett til han før han rakk å kjøpe til meg som han hadde gjort i alle disse år:)

Han inviterte meg og datteren med kjæresten til middag. Mannfolkene vil ikke bli publisert.

Vi dro til spisetedet Matbruket. Her er det ren og fin.

peis inne

Vi fikk tildelt denne plassen

på andre siden

Den store salen. Vi var der tidlig på  ettermiddagen fordi dattteren skulle på arbeid klokka 16.00. Bordene var dekket til de som hadde bestilt lokalet senere på dagen og kvelden.

De har julemat, men jeg bestilte  biff til middag, etttersom jeg har allerede vært på så mange juleavslutninger og julebord og spiste både ribbe og pinnekjøtt.  De andre bestilte det samme.

stekt potet at åt

riskrem til dessert


Så nå er det bare å nyte resten av kvelden foran peisen:) 

Det var enda en koselig dag:) Så det  er bare å satse på å være lykkelig resten av livet:)



En gave på forskudd!

En arbeidskollega kom på arbeid en dag og ga meg denne søte damen. Jeg ble veldig rørt.  Man kan putte en flaske vin inne kjerringen.

For en stund siden, spurte jeg henne om oppskriften hvordan å lage slike kjerringer og hun ga meg det. Jeg prøvde og strevde og resulatatet viste jeg i en av blogginnleggne mine.

Her er den som  jeg hadde laget. Mannen min skulle få den som en  ny kona til jul:)

Nå er jeg i gang med en ny kjerring:)


Feeling helpless


Surely the arms of the Lord is not too short to save us.

So, let not our iniquities and sins separated us from the love of God.



Avoid to do filthy things with our hands. Let our tongues speaks only the truth. To build and encourage one another. Let us work for integrity and peace.



Lord, I pray for your  righteousness be seen in us. Do not let your Holy Spirit and words  depart from our hearts. Let your words be on our lips and descendants from this time and forever.


I pray in Jesus name.



Uforglemmelig søndag!

Snøen kom da vi minst ventet det. Men, ut måtte vi fordi vi skulle jo til Kragerø kirke for å være med i barndåpen av min nieses sønn.

Vi tok en drosje på vei til kirken pga. vi var tynt kledd under kåpene.

Her var det to barn som skulle døpes den dagen. Det var ikke mye folk i kirken. Sikkert bare familene av dåpsbarna.

Under seremonien. Cecilie, søsteren til Lindsey og min yngste datter var faddere.

Den lykkelig familien etter seremonien.

Etter barndåpen, dro alle sammen hjem til Christian og Lindsey. Og her var bordet fint dekorert.

nydelig bukett

plassen min og borkortet

Så ble det servert tapas til middag

Asparges innpakket med skinke og strødd med ost

lakse rullade

tuna fisk tror jeg med majones og forskjellige krydder


grønn salat


tomater og hvite oste skiver

bakt krydder brød og poteter


Sjokolade kake, marsipan kake og tiramishu til slutt

Her er ekteparet som takket alle sammen som kom.

Og her er de fornøyde gjestene: Lindseys søster og familin hennes

Yngste søster Tracy Ann

Min yngste datter Kamilla og Lindseys svigerforeldre

og meg som skal vikariere for min søster som var ikke tilstede

Vår eldre søster også. Hun er virkelig flink med ungene.


 Joachim, den eldste broren til dåpsbarnet Aksel åpner pakkene for ham.

og etterpå viste han innholdet til yngre broren.

Avslutter med dette bildet hvor de små koste seg med gaveåpning og med gavepapir:)

Enda en uforglemmelig dag:)


Darkmess again!

Darkness again and it is too cold....

Lord thank you that you can light the darkness in our lives.


Let us be in the warmth of your embrace. so that we won't freeze.



Let us follow the path you want us to take.

Path that is full of surprises



Path that leads to life. Path that leads to heaven..



I pray in Jesus name.





Uforglemmelig bursdags feiring!

Bursdagsfeiringen skulle foregå i Kragerø hos min niese Lindsey. Vakkert utsikt fra deres veranda.

Lindsey har invitert oss ikke bare pga barndåpen til hennes yngste sønn,  men også for å markere  50-årsdagsfeiring av moren hennes.

 Her er bursdagsbarnet, min yngre søster som har mistet håret pga sykdommen. Historien om det:   http://foreignerat50.blogg.no/1378400898_tragedien_som_rammet_.html

Lida Fuentebella Skogen

Hun er fortsatt i godt humør

Vi gledet oss til denne dagen, men noen dager før 50-årsdagen hennes, døde hennes adoptivmoren og måtte reise til Filippinene for å være med  i begravelse. Og det var trist for oss alle. Adoptivmoren er vår tante. Historien  om hennes adopsjon her.  ( http://foreignerat50.blogg.no/1373087161_hva_forandret_livet_m.html


Ettersom hun ble ikke tilstede på hennes egen bursdag feiring, sendte vi gode ønsker til henne med denne luft ballongen .

Christian og Tracy

Mannen til niesen min Christian savner svigemorens kylling suppe og ettersom de har en liten hønsehus og hanene begynner å bli gamle, spurte han svogeren min om han kunne slakte en av hanene og lage kylling suppe.  Og svogeren min som vokste fra en gård sa at det var ikke noe problem.


De har også fasaner, men dem skulle ikke slaktes selvfølgelig

Men niesen min sa at det var mer enn nok mat og det var ikke nødvendig. Så, hanen berget livet for denne gangen. Niesen min Lindsey, laget vegetarisk pancit til lunsj og

til kvelds, ble da hjemmebakst pizza hvor hver og en skulle velge hva de skulle ha på deres pizza. Da ble da liv på kjøkkenet. Skulle tro at hver og en har gjort dette før:)


Det ble latter og kos for alle

og pizzaene ble stekt på åpen ild i denne ovnen 


Her er resultatene. Deilige pizzaer. Vi har spist og spist og smakte på hver og ens pizza

Etterpå har vi sunget gratulasjons sangen til bursdagsbarnet som vi postet på Facebook til henne.

Lindsey, Lourdes, ( bak) Cecilie, Kamilla og Alf  (foran)


meg og min søsters yngste datter, Tracy Ann

og min søsters tre barnebarna

Da det ble mørkt, sendte vi mer opp ballonger og gode ønsker til min søster Lida . 

Etterpå, foreslå Lindsey at vi skulle tegne hverandre. Her tegner hun min eldresøster Lourdes og sønnen Aksel. Lindsey er en kunster og går på kunst skole. Hun maler, tegner, lager keramikk krukker og mye mer..

Svogeren min  fikk oppgave å tegne meg.  Søsteren min, hans kona sa at har er flink til å tegne. Men, jeg tror ikke jeg er enig. Det lignet ikke meg. Hva synes dere?

Her er resultatet.....Jeg tror min svoger trenger nye briller:)

Da var det min tur til å tegne han og det lignet faktisk litt på ham:)

Uansett hadde vi en kjempefint feiring  selv uten bursdagsbarnet, men det sluttes ikke der for denne ovnen tok fyr og da kom brannbiler, politibiler og ambulanse. Hele nabolaget ble vekket. Heldigvis, gikk det ikke utover huset.  Så, det ble en uforglemmelig bursdagsfeiring. 

Mer neste innlegg:)


Not easy to follow!


Lord, following you is not easy sometimes. We have to deny ourselves and take our cross daily. Good to know though that we can give our burdens to you..



Thank you that losing our life for you means saving it. Let us not lose ourselves in this world, but find you in the midst of it all.



Let us not be ashamed carrying your name because you were not ashamed when you died for our sins. 



Being special!

Thank you Lord for taking the time to listen to us when we call unto thee. You know our thoughts and the desires of our hearts. 


Let us desire to know your thoughts too and and the desires of your heart.  To be leaded  by your hands unto the unknown path that is too scary to travel alone. 



Thank you for putting your words in our hearts. For creating us and continue molding us into perfectness. 




Praise you God God for watching over us although it makes you sad when we go on our own way. 



But still,  even if we rise on the wings of the dawn, if we settle in the far side of the sea, even there will you guide us. There are no places too dark for you

I thank you for removing the dark places in our souls and letting us shine with your light. We are your works and we are wonderfully made.  For making us feel special and for having a special God!

I pray in Jesus name. 



Bildene er fra Kragerø hvor jeg har vært nylig.



Bondens marked i Kragerø.


 Fortsettelsen av min tur til Kragerø. Som jeg har fortalt sist, var det ikke snø da vi ankom Kragerø. Dagen etter gikk vi en tur. Da hadde de Bondens marked i sentrum.

På bildet under er min søster til venstre og jeg til høyre som varmer oss med drikke fra thai boden.


Der var det også loppemarked og de hadde mye å tilby av forskjellige brukte ting og tang.

 Er det noen som vet hva dette er for noe? en klesrulle?

her er et fint utskåret tre bilde

en artig dokke

hunden var med på tur her også

her er bøndenes boder. 

strikket nisser, genser, votter, luer og mange andre ting

ull sokker , grytekluter og løpere

her er det samme strikkede produkter

de har satt opp en lavo midt i sentrumet

her er heklet grytekluter , bilder, syltetøy osv

Jenta solgte hennes hjemmelaget gaveesker og kort. Jeg kjøpte et kort med kakao og marsmallow.

øverste bilde er malerier malt av mannen som er på bildet

og nederste bildet er vel hjemmelaget barnekjoler?



overst til venstre er tovet votter, sokker, vevd tepper. øverst til høyre er malt steiner

nederst til venstre er utblåst glass til salg.  Nederst til høyre solgte dem honning og forskjellige produkter tilsatt honning. Jeg kjøpte et stykke såpe. Kanskje huden min blir fin:)

Uten mat og drikke duger helten ikke. Så her selges det varme og gode måltider fra Thai mat, vafler og paella.  Øverst til høyre er min søster og svoger som prøvde seg på thai mat.

Her er det en del ungdommer som selger utstoppede dyr 

og driver litt med eksperimentering. Nissene til høyre venter på julen:)

vevde tepper

damen selger skinn 

Da tar vi en liten pause igjen:)  Ses neste gang?


Cassava cake!

Been busy these last few days. Actually, all my days are quite full. Lot's of things to do, to create, to think, to write and so on. 

Anyway I tried making cassava cake, coz I was really missing my mom's cassava cake.



The ingredients: sugar, condensed milk, butter, eggs, cheese, coconut milk, ( fresh milk was not in the picture) and grated casssava



Then after combining all the needed ingredients, I put the batter in the pan and baked in the oven for one hour.






Then  after one hour, I poured over the topping ( coconut milk,sugar, condensed milk, flour, cheese, egg) over the Cassava cake. And I put the cake back in the oven. 

I should be watching the cake until it turned golden brown, but suddenly my mother-in -law came for a visit. Then I almost forgot the cassave cake in the oven.



It should be  looking like this cake under.


cassava cake


Got the Recipe from: http:// panlasangpinoy.com and you can visit their website for more complete details. Maybe you will be luckier than me:)

But anyway, I tasted my Cassava cake  and it was delicious. So my effort was not wasted anyway. 


  My homemade clown can tell  my  thought for the day:






Lord help us to number our days aright, so that we may gain a heart of wisdom.

Let our lives counts. Our life span here on earth  is very short. So let us focus to what lies behind after death.


Thank you because we can dwell in your presence. Safest haven to be. Let not our sins hinder us to seek you, but cling to you to you even more. To be cleansed and purified by your words.


Thank you for your compassion. For satisfying us every morning with your unfailing love. Your loves that makes us joyful in all our days. 


Let us see your mighty works and proclaim them. Thank you for the favor you give to your children...




With enormous informations we acquire daily that we have to chew and understand, different ways to  gain satisfaction and happiness, we can be easily tricked by the enemy. Then when we became aware of it, we already gone a long way.....


Father God, help us not to be deceieved by the smooth talk and flattery of people that leads to our destruction.  Help us to discern what lies behind their persuading. Let us be wise about what is good and innocent about what is evil.

Reveal to us the truth and the mystery of your words so that we will not fall to the prey of the enemy...



Promises, promises!

God is not human, that he should lie, not a human being, that he should change his mind. Does he speak and then not act? Does he promise and not fulfill? Numbers 23:19


Father, you said that you are not a man that you should lie. You promise and you fulfills.


God, many times, we get tired of waiting for your promised answers. Sometimes we doubt. But thank you for the reminder that you do what you promised. 



You said that if we believed, we and households will be saved.  You promised to forgive our sins and heals all our diseases. That if we obey and believe, we will lack no good thing. 


Thank you for your promises. There is no God like you. Your promises are the best promises we could ever get. 



You keep your love to us who wholeheartedly comtinue in your way. As you fulfill your promises, let us do ours. To aspire to be like you in thoughts and in deed.





I don't know if it is my age that gave me a reason to think of my legacy. What I could leave to my descendants? I am not rich. I am not  a famous person either. But I am what God created me to be and that is what matters the most. 

 I told my youngest daughter of mine that I don't have riches that  she can inherit from me, but I have boxes of prayer journals and  my diaries. Those things are my treasure. I do hope that she one day will appreciate those words from me.


Anyway, how about what my descendants? It is the  desire of my heart that I can leave them a legacy. A life that is lived in obedience to God. So that I can inspire them too to put their faith in God. 

I believe that most of us like to leave a legacy to our descendants that they can be proud of. But to make it possible, we need help from above.



Father God, let us put aside our own agenda for your greater plan. You said in your words that no eye has seen, no ear has heard and no mind has imagine what you prepared for those who love you.  

 1 Corinthians 2:9 

So if we want to see great things to happen in our lives that we couldn't imagine, a legacy to leave behind, then we ought to love God and obey him.



Thank you Oh God for your word is near us. It is in our mouth and our heart. We just need to confess it and believe that it will come to pass. Thank you that everyone who put their trust in you will never be put to shame.



Rosa blogger!

For en gang skyld, kan jeg kalle meg en rosa blogger. Det er på grunn av drakten og kofferten og at jeg er en blogger, ikke på grunn av  at jeg er kjendis, for det er ikke jeg. Låner bare tittelen fra  kjendisene:)

Men hvor skal den rosa bloggeren drar hen?

Det var meldt storm den dagen og det kom mye snø, men det hindret ikke meg til å reise. Jeg både gledet og gruet med denne dagen. Gruet pga. dårlig vær og at jeg måtte dra fra katten min som var nødt til å være ute i minus grader. Heldigvis har jeg  snille naboer som kunne mate mitt kjæledyret mens jeg var borte. Og hun overlevde:)  Samtidig, gledet jeg meg for å være sammen med familien.

Ja, den rosa bloggeren skulle til Kragerø. Hun var blitt invitert av niesen sin som heter  Lindsey, som bor der med familien sin. Hennes yngste sønn skulle dåpes den helga.

Her bor dem. 

Som sagt,  var det storm den dagen og det var mye forsinkelser. Vi ( søsteren og svogeren)  ventet på flyplassen fra klokka 12:30  til klokka 18.00 før flyet gikk.  Men vi kom frem til slutt. Ble hentet av mannen til  niesen min og ble kjørt til  Villa Bergland Hotel etter at vi  hilste på familien og fikk mat.

Her er hovedhuset til hotellet

Vi bodde på nr 11

Dagen ettterpå gikk vi en tur for å se oss om. Det var ikke snø og det var  nydelig vær faktisk.

Tok sjansen å ta noen bilder for å fange de dyrebare øyeblikkene

solen skinte med sin strålende glans

Bli med å se rundt omkring i Kragerø

Fine hus

Kragerø kirke




Her er Vinmonopolet

Restaurant ved sjøen


en del av sentrum

Eventyret forsetter  i neste innlegg. 



Crucial times!


Heavenly Father, teach us how to imitate you in words and deeds.


To be faithful not only in good times, but specially in crucial times.


Let or lives reminds others who is our God.


Help us to plant seed of truth and nurture it with your love.


Provide for us the resources that we need, so that we can continue to be good Samaritans.



I pray in Jesus mighy name. Amen

Konsert for de rammede!

Det fleste utlendinger sier at nordmennene er kalde og ikke kunne vise frem følelser. Men etter å ha bodd lenge i Norge, fant jeg ut at det er ikke det egentlig.  Min mann er norsk og han er i hvert fall et varmt menneske som viser omsorg til familie. Han hjelper stadig noen som spør om hjelp. Jeg har opplevd at norske folk viser sine følelser i mange tilfeller og er omsogsfulle mennesker.

I det siste, opplevde Filippinene, hjemlandet mitt den verste stormen noen gang hadde rammet landet. Norge hadde sendt hjelp med en gang. Det var en handling som ikke kunne gjøres av kalde mennesker. Og flere lag og organisasjoner arrangerte innsamling overalt. Og det ble også gjort her på Brekstad, hvor jeg bor. Folket hadde bare et mål. Å hjelpe!



Ordføreren vår reagerte straks da han så de hjerteskjærende bilder fra Filippinene. Han snakket med han som hadde ansvaret på kulturhuset om han kunne sy sammen en konsert for å kunne samle inn penger til de som var rammet av katastrofen på Filippinenne. Man kunne ikke hjelpe alle, men i hvert fall noen, sa han.  Jeg at det var  godt gjort allikevel.

Etter en uke, var alt i boks



Her viste de frem blider fra Filippinene både det som var bra i Filippinske kultur og de som var fælt som dere ser på bildene. 



Bildene fikk oss til å gråte innvendig. Jeg tror mange ble berørt.


Etter å ha sett på bildene, begynte konserten. En orkestra kom fra Rissa  for å spille gratis som hjelp til innsamlingen. Jeg må si at de  ikke bare har gode hjerter, men at de har virkelig talenter. Musikken vi hørte på var så vakker at vi både hørte og følte. Man får jo gåsehud av å høre på dem.

Så ble det etterfulgt av en ung man som sang som Pavarotti. Da reiste nesten alle sammen opp for å klappe. Det var så nydelig. Synd at jeg ikke fikk med meg navnet. kanskje noen som kjenner han igjen på bildet?


Etterpå viste de  en intervju som CNN gjorde med Erlend Johannessen. Han har vært mye i media i det siste og er den store helten som har berget livene av de ungene han hadde på barnahjemmet

" Streetlight" på Filippinene.  Men nå trenger de virkelig hjelp til å begynne på nytt igjen. Inntektene fra konserten går til dem.




noen av ungene på barnahjemmet


Så fortsatte konserten. De kom en gruppe  av fem gutter og en ung jenta. Guttene spilte veldig livlig musik og jenta har sunget " Opps, I did it again av Britney Spears. Da så jeg at det fleste sang med og føttene begynte å trampe. Jeg fikk lyst til å danse til og med. Et avbrekk fra de triste stemningen i salen.


Vår kulturskolelærerinne  bidro med en sang og spilte piano. Sangen hennes handlet om himmelen som faller ned. Jeg følte at jeg ble gynget opp og ned mens hun sang. Denne damen har en vakker stemme som hun også bruker til å synge til de eldre på sykehjemmet der jeg jobber. Imponerende.



så ble da tid til auksjon. Mange lokale kunstnere bidro med deres verk til inntekt til Streetlight. Fine malerier som dere ser.






Alle sammen ble solgt. Jeg kjøpte det siste bildet. Jeg likte det og samtidig bidro jeg litt til innsamlingen. 

Det var mange andre også som bidro med penger og annet som Fagforbundet, Ørland Sparebank og Hovde Hønseri . 

Etter auksjonen, ble det underholdningen igjen. Denne gangen, var det Kristoffer, en ung og begavet mann som sang og spilt på piano. Han er halv norsk og halv filippinsk.

Etterfulgt av Mary Ann, som er også halv norsk og halv filippinsk. Hun oversatt en kjent filippinsk sang til norske språket og sang den for oss. Det betyr mye synes jeg. Og nydelig stemme , har hun også. 



 Så ble det en gruppe musikkere. Sangen handlet om lys. Passet perfekt for Streetlight.

Den siste opptreden var fra den berømte Lisa Olden som skal snart reise   til America og Canada på turne.


Etter konserten, ble det mat å få. Vi filippinske damer har laget mat. Jeg har laget kylling karri.

Min søster Lourdes, riskake


Jeg fikk ikke mulighet til å ta bilder av matbordet pga masse folk som sto i kø.  Håper de likte maten. 

Har bare lyst til å takke alle som gjorde denne konserten mulig. Gode hjerter av varme folk.  Uforglemmelig konsert for oss alle sammen. Vi filippinske som bor her  er så takknemlig for all hjelpen fra nordmennene. Norge er et  vakkert land med snille mennesker.

Takker også de andre  damene som har laget maten. 

Til høyre, Anca er fra Romania, men hun har virkelig stått på og hjalp. Fin dame med et godt hjerte.

Lourdes, Doreen, Jessa og Maries


Letecia ga pengene som hun fikk  som gaver fra hennes bursdag til Filippinene.

søte damer med søte smil

De andre som også bidro med sitt som Jolly, Cristina og Lilet var ikke med på bildene, men takk for støtten girls:)

Håper jeg ikke  glemte noen.



På jakt etter julen!

Jakter etter julen? Trenger man å jakte på den? Det er jo like rundt hjørnet. Jeg ser tegn av den overalt. 


Nisser osom  denne nisse kjerring. Hun er vel klar til baking?


liggende på magen

i grupper

stor nisse



Hva med juletre? Ja, de er overalt dem også




pyntet med kuler


glitrende nisse

glitrende snømann

glitrende nisse

det glitrer overalt

han vil jeg kose meg med til julen



Jeg fant ikke Jesus krybbe rundt omkring. Heldigvis har jeg det hjemme.

Hva med dere? Har dere begynt å jakte på julen?




Gud, la oss se mulighetene i krisene vi møter i hverdagen.



La oss ikke fokusere på krisen, men muligheten til å lære og å få hjelp fra deg, slik at vi kan seire og fly med troens vinger.


              La ikke bekymringene hindrer oss til å være din stemme.


Takk for at du har ikke gitt oss motløshetens ånd, men kraften, kjærligheten og sindighets ånd.


Teddy bear!

Da jeg var barn, hadde jeg ikke en bamse ( Teddy bear) Sannheten var at jeg hadde ikke annet leketøy enn papir dokke som ble klippet fra et gammelt ukeblad. Men, det var mange andre ting å leke med ut i naturen, så det gikk jo bra. Man tenker ikke lenger om det når man vet at maten er viktigere enn leketøy. I tillegg, likte jeg å dagdrømme og å lese enn å leke. I hvert fall trodde jeg.

Nå er jeg over femti år og har fått mulighet til  skaffe eller lage kosedyr. Jeg ble nesten ustoppelig og lager stadig nye. Jeg ble som barn igjen på en måte. Det er et ønske inne meg å oppleve det som jeg ikke fikk mulighet da jeg var barn. Å ha et kosedyr som man kan kose med og trøste seg med når man er lei seg eller når man føler seg alene.


Vel, jeg har laget mange kosedyr, men dette er første gangen jeg har laget en bamse. Slik ser han ut.





Tenkt det! Bamsen er egentlig barnas favorit kosedyr. Se på min yngste datter da hun var en liten pike. Beklager drakten hennes. Det var mitt lille forsøk å sy hjemmeklær til henne. Hun så jo ut som hun hadde en fengselsdrakt. Men moren viste ikke bedre den tiden:)



Bamsen har i vært fall hennes trøst fordi hun vokste opp som alene barn her i huset. Og faren som er sjømann hadde ikke vært mye til stede heller. Så bamsen hadde spilt en stor rolle hos oss her i huset.



Men nå,  er hun 20 år og leker ikke med bamsen lenger. Hun har nå en levende bamse  som kan trøste henne når det trengs.

Jeg begynner å bli gammel, men jeg føler egentlig ikke gammel. Sannheten er at det er nå jeg opplever både barndommen, ungdomstiden og å være voksen og kan gjøre alt det jeg har lyst til. Det fikk jeg ikke mulighet før. 

I fremtiden, vil jeg fortsette å lage kosedyr. Men selv om det gir meg en liten trøst, kan den ikke erstatte den trøsten jeg får fra den levende Gud når livet er som verst.

Jeg liker å klamre meg fra ordene som han har sagt:



Så hvis det er noen ute der som trenger trøst, tynget av byrder som man ikke klarer å bære og er veldig sliten, så kom til Gud. Han har lovet at Han vil gi oss hvile.


Ny kona til min mann!

Ja, det er ikke vanlig det at man skaffer seg en ny kona til sin mann. Men, jeg gjør det fordi det er ikke så farlig. Vindrikke skal han få i tillegg. 

Det begynte slik at en vennine av meg  har fortalt meg at hun har laget  hekse kjerringer. Så fikk jeg en ide.

 Ettersom jeg er så snill, i følge mannen min,  kan han få en annen type kona å være sammen med isteden denne julen.Eller han kan ha oss begge:)

Og her er begynnelsen.

Jeg har strikket hatten, ansiktet , halsen og kroppen

og nå har hun fått skjørt

nesen og hendene må være på plass. Etterpå må jeg vaske henne, jeg mener tove:)

Og nå er kjerringa ferdig. Egentlig,  var  det meningen å putte  en vinflaske inne kjerringa, men jeg tovet  for mye og da var det trangt om plassen. Så mannen min kan få vinflaske ved siden av kjerringa isteden. 

Håper mannen min blir fornøyd:)


Kjære Julenissen...hvis du fins...

Kjære julenissen? jeg ser deg overalt. En veldig populær skikkelse, enda du døde for mange år siden i følge historien. Du er smittsomt.  Du inspirerte meg til å lage Lussi.


                                                                 Og nisse kjerring

            Og nisse familie. Noen jeg har laget, noen jeg har fått

har også laget snø nisser

  jeg kledde meg ut til og med som en nisse frue og delte ut gaver

Pyntet hjemmet med små nisser

Jeg er rett og slett blitt smittet. Alt handler nesten om deg. Jeg tror julen  blir aldri det samme uten deg. Du har vært en symbol på gavmildhet. Men, kanskje du fører oss til feil retning?

Hvorfor det? Fordi denne dagen   skulle  vi egentlig feire Jesus fødselsdag. Men, hvor er Jesus midt i det hele? I alle butikkene, ser man nisser i alle fasonger, størrelser, fine eller stygge. You name it. Men, jeg savner noe? Ingen julekrybbe? Finnes det fortsatt noen som leser juleevangeliet før man inntar julematen? 

Men jeg må i hvert fall ha det hjemme hos meg. Jesus med familie og tre vise menn.


 må ha engler også

I tillegg sier vi: julevask, julekaker, julebord, julegaver, juleklær, juledrikk, juletree, julelys, julekos, julemat osv.


Hvorfor kan vi ikke si:

Jesu vask, Jesu kaker, Jesu bord, Jesu gaver,

Jesu klær, Jesu drikk, Jesu tre, Jesu lys?

Neiiiiii?det kan vi ikke. For da blir vi ledd av. Merkelig! Den som har dagen får ikke æren.

Vel, hvordan man feirer julen er opp til hver enkelte, ettersom historien forteller at det ble feiret jul (jol heter det før) i Norge før kristendommen kom til Norge.

Fra wikipedea Selve navnet jul stammer fra norrønt jól [2] eller jólablót, fra den opprinnelige, hedenske offerfeiringen av midtvinterdagen i Norden, som var lagt til 12. januar. Håkon den gode påbød på 900-tallet at landet skulle feire jul den 25. desember, samtidig med når den kristne høytiden ble feiret over hele Europa, og søkte å stoppe det hedenske offerritualet, som en del av en politisk prosess i å kristne Norge. Derfor fikk den kristne høytiden overta det gamle navnet «jul».


Vel, hvis nissen finnes, da har jeg en bønn til han:



              Ligaya means joy på engelsk. Mitt virkelig navn. Joy er mitt kallenavn på bloggen:)