hits

juli 2013

One door closes, another door opens!

 

 

Thought for the day!

 

 

                                                                                        Arriving at one goal is the starting point to another. - John Dewey


JOY



 

Brød smuler!

 



I dag jeg skal snakke om brød. Alle sammen er oppatt av det. Vi er jo avhengige av å spise brød. I hvart fall de fleste. Og helst grov brød.

Det finnes ulike sorter brød for enhver smak.  F.eks Grov brød, havre brød, hvit brød osv.  De som ikke tåler mel spiser knekke brød i forskjellige varianter.

 

I bibelen snakket også Jesus om brød. Matteus 4: 4

 

Jesus svarte: Det står skrevet: Mennesket  lever ikke bare av brød, men av hvert ord som kommer fra Guds munn.

 

Hva gjorde Jesus med Guds ord?

 

I følge bibelen var Jesus  avhengig av Guds ord hver dag.  Og han forkynte det. Jeg er også avhengig av å spise Guds ord hver dag. Jeg føler at det er noe som mangler i hverdagen min hvis jeg ikke har lest og hørt noe fra Guds ord den dagen.  Det blir som insulin sprøyte for de som har diabetes på en måte, eller alkohol for dem som er alkoholikere, men mye bedre.  Jeg lurer på om noen der ute er som meg? For det et vel ikke vanlig i disse dager. De fleste er avhengig av å lese dagens avis første ting om morgenen. Ville vite hva som er dårlig eller gode nyheter i det siste. Det er det  som er bra med Gud's ord. Det er bare gode nyheter  og ny inspirasjon å få hver dag.

 

I det siste har jeg hørt mye rart om meg fordi jeg deler Guds ord. De sier at jeg er ikke utdannet prest engang. I tillegg, snakker jeg gebrokken norsk.  Hvilken rett har jeg da som er bare en vanlig kvinne? Men, jeg lurer bare på om Jesus og disiplene gikk på bibelskole? Gjorde de det? De har vel lært om skriften i synaggogene. Men de var jo vanlig menige mann. Jesus var jo en snekker og de andre var fiskere.Men de forkynte jo Guds ord. De var inspiret av Gud og  ble ledet hele veien.  I tillegg,  hadde de kommunikasjon med Gud hver dag i form av bønn.





Har bare lyst til å si at jeg deler Guds ord fordi det inspirerer meg og hjelper meg å gå den rette veien. Det gir meg fred, glede og råd i vanskelige stunder.  Jeg deler jo bare mine opplevelser med Gud og hans ord. Og jeg  håper at noen andre også skal få inspirasjon og styrke fra den levende Guds ord i deres hverdag.

 

 

I Norge er vi så heldig  at vi har tilgang til bibelen og kan fritt lese det. Noen land, har ikke  tilgang til bibelen i det hele tatt og det er forbudt å lese det. Og de risikerer deres liv hvis de leser eller deler innholdet til andre. I tillegg  finnes det fortsatt folk som er analfabeter som ikke kunne lese i det hele tatt. Heldigvis, ikke i Norge.

 

Bibelen er jo gitt til oss som ord fra himmelen. Og da bør vi  egentlig lese den og ikke bruke  som en pynt på hyllen for å  samle støv. Den skal egentlig mediteres, for å lede oss til den rette stier og for å bygge troen vår og som inspirasjons kilde. Man bør jo ikke lese det for å finne noe man kan dømme sin neste eller for å tjene penger, som kanskje noen andre gjør.  I tillegg, å lese Guds ord er den eneste måten  vi kan bli kjent med livets kilde. Da blir livene våre mer levende også. Det opplever jeg i hvert fall.

 

Ja, ja. Tilbake til det vanlige brød. Det er greit å spise brød, men er det noen som vil ha brødsmuler?

Kanskje fuglene, men vi er da ikke fugler! Vi har ikke hverken nebb eller vinger.

 

Jeg vil ikke ha brødsmuler jeg heller før  jeg leste om en  kvinne som ville ha det.

 

Lese i Matteus: 15: 22

 En kanaaneisk kvinne fra disse traktene kom og ropte: Herre du Davids sønn, miskunn deg over meg. Min datter er hardt plaget av en ond ånd.

 

Det var en mor som ropte til Jesus og ba om miskunnhet fordi hennes datter var plaget av en ond ånd.

Mors kjærlighet!  Har dere hørt om det? Det er den ekte kjærligheten vi har til ungene våre. Kjærligheten som vil gjøre alt for  å beskytte eller berge barna våre mot alt ondt. Og det er typisk for oss mødrene å gjøre alt vi kan for å hjelpe våre barn. Man kan til og med gjøre uvanlige ting, utfordrende eller farlige avgjørelser bare for å berge sitt barn.

 Som denne kvinnen har gjort og mange andre kvinner hadde gjort.

 Hun ropte til Jesus, som kanskje på den tiden  ikke er vanlig for kvinner  å rope på gaten ,særlig til mannfolkene. Men hun brydde seg ikke om det.  Kjærligheten til hennes datter var for sterke at hun brydde seg ikke om utfallet, bare hun får svar fra Jesus.

 Matteus  15: 23 Men han ( Jesus) svarte henne  ikke et ord. 

 ( Jesus lot henne rope, han ble hverken irritert eller fornærmet)

  Tenkt dere selv hvis noen vil rope og rope navnet deres på gaten for å få deres oppmerksomhet. Det ville være flaut. Hvis de er ikke kjendiser, selvfølgelig.

 Disiplene vendte seg til ham og bad: Gjør deg ferdig med henne, hun roper etter oss.

 Det var disiplene som reagerte. De  klarte ikke lenger å høre på kvinnens rop og ba derfor Jesus å gjøre noe med det. Apostlene hadde ikke medlidenhet til kvinnen. De ville bare kvitte seg med henne.

 Det fikk meg til å tenke om meg selv? Jeg er en opptatt kvinne.  De fleste er jo vel det. Har bestandig mye på gang og 24 timer i døgnet er ikke nok for meg. Så  min bønn er at jeg ikke skal være fokusere på meg selv, men at jeg også skal ha tida til å høre på andres rop om hjelp rundt meg og gjøre noe med  det. Kan ikke hjelpe alle, men i hvert fall den som Gud sender i mitt liv.

 Hva med dere? Noen ganger liker vi ikke å bli forstyrret og ville bare  lukke både øynene og ørene for andre manns nød. Man har liksom mere nok med seg selv. Men Gud sier til oss: «Gi så skal du få». Det betyr at vi skal få belønning for alt det vi gir.  Om det er et smil, tid, penger eller et lyttende øre, en berøring har vi mulighet til å gi. Mange har prøvd det og fant ut at man får  rikelig tilbake velsignelser når man gir.

 Tilbake til historien om moren som ropte til Jesus om hjelp.

 Matteus 15: 24 Men han ( Jesus) svarte: Jeg er ikke sendt til andre enn de bortkomne sauene i Israels folk. ( Jesus oppgave var først  å lede Guds utvalgte folk til Guds rike. )

 Hva tror dere denne moren har følt da Jesus sa at han ikke var sendt til å hjelpe henne? Det må være forferdelig. Å bli nektet om hjelp.  Men hun ga seg ikke.

Matteus  15:25-26: Da kom hun og kastet seg ned for ham  og sa: «Herre, hjelp meg!» Nå ba hun på sine knær og bønnfalt Jesus. Prøvde å vekke hans medlidenhet. Hun vet at Jesus kan gjøre noe.

  Men Jesus  svarte:« Det er ikke rett å ta brødet fra barna og gi det til hundene. ( Jesus understreket hva som var rett å gjøre)

 Nederlag igjen for kvinnen. Men kvinnen ga seg ikke  og hun svarte . Vers 27. «Det er sant, Herre», sa kvinnen, « men hundene får jo spise smulene som faller fra bordet hos herrene deres. ( Kvinnen var  jo klok. Hun argumenterte med Jesus om brødsmulene. Hun hadde ikke spurt om ei skive eller skalken på brødet. Men bare brødsmulene som hundene også får.

 Matteus 15: 28  Da sa Jesus til henne: Kvinne, din tro er stor. Det skal bli som du vil. Og datteren ble frisk i samme stund.

 Hva tror dere denne kvinnen følte denne gangen etter at Jesus hørte på henne og datteren bli helbredet? Glede og takknemlighet selvfølgelig! Hun ble enda mer bevist på Guds nåde er for alle som spør og tror.

 Tenkt  dere det? Jesus ble ikke rørt av kvinnens rop om hjelp, men han reagerte på hennes tro. Og det forteller meg hvor sterk troen kan være. Det stor jo i bibelen at hvis vi har tro så stor som  et senneps frø, vil vi kunne si til et fjel å flytte seg, og den skal adlyde. 

 Så for å bevege Gud:

 Vi trenger å tro at han hjelper dem som roper om hjelp.

 For å bevege Gud:

Vi trenger å tro at det han sier skal skje.

 For å bevege Gud:

 Vi trenger å tro at hans kjærlighet til oss er virkelig.

   Jesus ønsker at vil ikke  skal gi opp å be og vi må tro, vise medlidenhet og gjøre noe med det.

 Så fortsatt å be og tro. Mirakel skjer til dem som tror!

Bønn

 Takk kjære Gud for dine ord som er livet for oss. Vårt daglige brød. For åpenbaringer fra dine ord. La  oss sulte etter dine ord hver dag som vi sulter etter mat. La oss være ditt levende budskap til alle rundt oss med våre ord og gjerninger.

 Gi oss forståelse på dine ord og gjøre det levende for oss.  La oss også være en velsignelse for hverandre som du velsigner oss. La oss se andre med dine øyne. For du har barmhjertig øyne. La din kjærlighet strømme til oss og til andre. La oss være takknemlig for hverdagen vår. La oss gi deg ære for alt ting vi gjør.

 I Jesu navn. Amen





 

JOY

 

 

 

Sommer minner

 

                         Fuglene i hagen min.

 

 

Blomstene i min hage og andre mans hage:)

 

 

 

Tur til stranden i nærheten.

Siste fisketuren sammen med min elskede mann  for denne gangen. Han har reist ombord til båten igjen. 

 

Båten vår!

Utsikten!

 

 

 

 

 

Vi fikk ikke noe fisk denne gangen!

Solnedgangen. Full måne!

Ha det så lenge og god sommer!

JOY

 

 

Gode minner fra Filippinene!

Det er noen måneder siden jeg var på Filippinene, men det er artig å minnes.

Bildet under er tatt utenfor huset til moren min på landet. Soloppgang!

 



Første uke av ferien min tilbrakte jeg noen dager hos min andre datter Michelle og hennes familie. 

Michelle og sønnen Ethan

 

Jeg ble med Ethan og datteren min på skolen en dag.  Ventet i to timer utenfor rommet før han ble ferdig med eksamen den dag. Etterpå dro vi til badebaseng i nærheten. Herlig, fordi det var så varmt

Datteren min vil ikke bade. Fornøyd med å prate med en venninne:)



Etter mitt opphold der, kjørte svigersønnen meg til et sted som heter Taguig hvor min sønn jobber. Jeg skulle sitte på hos han på vei hjem etter jobben. Jeg skulle tilbringe også noen dager hos han og familien. Det blir skoleavslutningen og jeg var invitert av mine barnebarna.

 

 

Første skole avslutningen var i klassen hennes Zyrish. Mitt tredje barnebarn. På Filippinene deler dem medaljer til de flinkeste barn på skolen. Zyrish fikk tre medaljer i forskjellige kategorier.

Min datter Chelsea, Zyrish og hennes far

Etter skoleavslutningen, dro vi ut for å spise sammen med andre barnebarna og svigerdatteren min Joan.

 

...og spilte bowling. Det var så artig for alle sammen!

Dagen etter var Zimon og Candice sin tur. Zimon fikk en medalje og Candice tre.

Etter skoleavslutningen, dro vi hjem. Min svigerdatter bestilte mat hos Mc- Donald og vi spiste hjem.

Da var det helg. Min sønn var hjemme og vi dro til et kjøpesenter hvor jeg skulle treffe noen bloggere jeg ble kjent med gjennom blogverden.

Min først måtte vi spise lunsj.

 

 

Og da ble det filippinsk mat:)

 

Og etterpå ble da å hilse på disse unge bloggere:   Pink Line,  Joanne, Empi, Rix, Zaizai og Senyor Eskwater.  Alle sammen var så snille og søte.

 Søteste av alle: Senyor and Yccos

Vi spiste på en Japanese Restaurant, men jeg var så mett fra før at jeg klarte ikke å spise mye. Jeg smakte på sushi. Det var helt ok, men jeg likte bedre filippinske maten.

 

Det var så mye å prate om som: blogging, familie, jobb og interesser, men jeg måtte bare ta farvel fordi mine barnebarna ventet på meg.

Et av mine barnebarna spurte faren sin hvorfor mine venner var så unge. Jeg er jo bestemor. Sønnen min sa at jeg fikk ikke oppleve å gå ut med venner da jeg var yngre og derfor kanskje jeg gjør det nå. Oppleve hvordan å være ung igjen. Kanskje han hadder rett:)

Avslutter denne posten med dette bildet. Jeg kjøpte en bok skrevet av en annen blogger som  jobber i Saudi Arabia, Han er også fra Filippinene. Boken handler om kjærligheten. Etter å ha lest det, ga jeg det til en ugift tante på Filippinene i håp om hun bli forelsket. Jeg bare spøker. Hun er over 60 år.

 

Ha det så lenge.! JOY

Isdaan ( Filippinene)

Forsettelesen av min ferie på Filippinene. Denne gangen blir da en tur på en stor restaurant. Den heter " Isdaan". Isda betyr fisk. Men denne plassen er ikke bare en restaurant. Her er det mye å finne på. Skal vi ta en titt?


Denne er inngangen



Meg, mine tre barnebarn og svigerdatteren min ved inngangen. Ser dere fiskene?




Nå er vi inne

Oh! Jeg har funnet en kjæreste:)

 

Jeg tror jeg satser på Obama!

Jeg bare spøker. Michelle Obama var jo tilstede:) 

 



Møt Kingkong! 



slekta!


Vi kaller disse dyrene for " carabao" på Filippinene. Jobben deres er å pløye jord på risåker. Her har dem ferie:)


Mitt eldste barnebarnet har funnet kametatene sine!


en sulten fugl!

 Mitt andre barnebarn Candice foretrekker Mickey mus og kjæresten!

 

 Det går an å ri hanene her!

 



Mitt femte barnebarn Ethan foretakk en båt tur med faren sin!


De har også sykler for ungene. På blider er Candice, Zimon og Zyrish ( barnebarna) og datteren min Chelsea.

 


Wow! Fine damer!

Havfrue

 



hodet til havfruen

 

 Fri ballong for ungene: mIn sønn tok vare på ballongene mens ungene lekte.

 

 

Og nå maten vi har spist. Det er derfor vi kom hit:)

 

lånt bildet fra min datters Michelles blog!

Her er Michelle med hennes mann og deres sønn!





Og de sultne gjestene!


Underholdning



Hodet på avveie!


Ha det så lenge!



JOY

Tur til sjøen!

Regn og atter regn, men en dag ble det opphold. Selv om sola har gjemt seg bak skyene, dro mannen min jeg på fisketur. Så mens han kjørte båten tok jeg noen bilder. 

        Og her er resultatene: Jeg har inkludert noen kloke ord i tillegg.

 

Give Thanks

A thankful heart is not only the greatest virtue, but the parent of all the other virtues.
- Cicero 

 

  Don't accept evil

He who passively accepts evil is as much involved in it as he who helps to perpetrate it. He who accepts evil without protesting against it is really cooperating with it. - Martin Luther King, Jr.

 

 Cultivate Curiousity

Curiosity is one of the most permanent and certain characteristics of a vigorous intellect. - Samuel Johnson

 

  Eternal Hope

Hope is a waking dream. - Aristotle

 


 A Test of Character

The test of a man's or woman's breeding is how they behave in a quarrel. Anybody can behave well when things are going smoothly.



The Power of Ingenuity

Never tell people how to do things. Tell them what to do and they will surprise you with their ingenuity. - George Patton, Jr.


- It is dangerous to be right when the government is wrong.

It is dangerous to be right when the government is wrong. ? Voltaire



Never refuse any advance of friendship

Never refuse any advance of friendship, for if nine out of ten bring you nothing, one alone may repay you. - Madame de Tencin


 Definition of Youth

The deepest definition of youth is life as yet untouched by tragedy. - Alfred North Whitehead


                   Og til slutt, vi fikk makrell!



JOY

Casa San Pablo ( Filippinene)

 

Nei, jeg er ikke på Filipinene nå, men dette innlegget handler om den turen jeg hadde der sist mars måned for å tilbringe tid sammen med familein min der.

På bildet under er min svigerdatter Joan og sønnen min Brian.

 

Vi besøkte denne plassen som heter Casa San Pablo utenfor byen. 

Dette er spisestedet

Inne

Lånte noen bilder fra min datters blog:

http://www.michiphotostory.com/

Maten vi spiste.

Mitt femte barnebarn Ethan elsket ristet brød med smør på

lunsjen: sprøstekt fisk, kylling karri, wok grønnsaker, suppe og en type pudding

kakao tid

Vi leide to rom for å slappe av

Det er blomster overalt og det passer meg best. Jeg elsker jo blomster

Man kan se trefigurer overalt også

Men, det alle likte best var svømming i bassenget

Her er 4 av mine 6 mine barnebarn

 

den eldste barnebarn og meg

tredje barnebarn og min sønn

Mine to døtre på Filippinene og min eldre søster som også bor i Norge vil ikke bade.

Det er godt å slappe av innemellom også

Fra venstre er min mor, to barnebarn, meg og min eldste datter

Svigersønnen og barnebarnet prøvde sykkelen

Det har vært en herlig tid sammen med familien min der. 

Ha det så lenge! Forsetter neste innlegg!

JOY

 

On the road again ( del to)

Fortsettelsen av mitt forrige innlegg, men denne gangen går vi isteden av å kjøre. Det er ca 3 kilometer til sjøsiden. Men de er vakre utsikter til å feste blikket på vei dit. Håper du blir med.

Kornåker

Vill blomster

 Min søte mann, i hvert fall i mine øyne.

 

Vi nærmer oss



Informasjon om stedet

 Jeg har funnet min tvilling søster:)




Noen har mistet hodet?

Vi må først krysse denne broen.

 Og skrive  vårt navn i gjeste boka.


Og nå er vi endelig fremme.

Fin gapahuk
Men jeg vil heller spise på bergene og betrakter den fine utsiken


 Herlig! Føler med som Eva i paradiset, men jeg kan ikke kle meg med fiken blad fordi det er kaldt:)


 Utsikten til høyre sida


Noen er sulten på fisk?

Skal vi ta et bad?


Det ser ut som skyene har det travelt å forandre seg. 





Vakker, ikke sant? Ikke jeg, men bakgrunnen:)



Så ses vi vel igjen?  



JOY


 

On the road again!

 

Jeg spurte mannen min om han ville være med igjen å klatre opp til et annet fjell i nærheten, men han takket nei. Han sa at vi kan isteden kjøre en tur  og finne en  gapahuk å tilbringe formiddagen med. Da husket jeg at jeg har vært på en plass hvor det står en vakker gapahuk ved sjøen. Det tar ca halv time å kjøre dit. Etterpå vi må gå ca 3 km til stedet.

 Klokka var åtte på morgenen da vi begynte å kjøre.

 

 

Men på vei dit, så jeg himmelen gjenspeilet seg på sjøvatn, derfor  sa  jeg til mannen min at vi måtte stoppe litt slik at jeg kunne ta bilder.

 

Og det var virkelig himmelsk overalt.

 

 

 

Så det var på tida å kjøre videre, men vent! Det er noen som ville haike tror jeg. En kalv av en elg.

 

 

moren også?

 

hele familien?

 

Nei, de trives vel bedre inne  i skogen:)

 

Mens mannen min kjørte fikk jeg ta mer bilder. Jeg kunne ikke la være å gripe disse uforglemmelig øyeblikkene.

Endelig nærmet vi oss til verdens ende:) Jeg mener til parkeringsplassen før vandringen begynte.

Utsikten til høyre

 

Men vi skulle til venstre....

Fortsetter...

JOY

Hva forandret livet mitt!

 

Før jeg fortsetter med min historien, har jeg bare lyst til å si at jeg skriver min livshistorie for å kunne inspirere dem som har vanskeligheter i livet, om å ikke gi opp.  Og for å fortelle hvordan Gud har hjulpet meg gjennom disse smertefulle opplevelsene.   Det er ikke for å svartmale de som har såret meg. Det er for å gi noen håp i tøffe tider.  Det er alltid lys i enden av tunellen. Det er alltid hjelp ovenfra for dem som setter sin lit til Gud. Gud brakte meg der jeg er nå selv om veien har vært smertefull. Så smertefullt at jeg prøvde å begå selvmord en gang. Men Gud reddet meg. Jeg lærte mye, og Gud brukte alle de vanskelighetene som jeg opplevde. Mennesker som har vært en del av mitt liv på godt og vondt var med på å forme meg til den kvinnen han ønsket at jeg skulle bli. Og han jobber fortsatt med meg og jeg er veldig takknemlig.

Så jeg håper fortsatt at du følger med......

                               Å miste arven

 

Selv om min far kom fra en rik familie, ble alt forandret da faren hans døde. Søskena hans tok hva de ønsket å ta.  Advokaten som skulle hjelpe bestemoren vår gjorde saken verre ved å lure henne. Hun ga han tillatelse til å administrere de landområdene som familien eide, men litt etter litt tok advokaten over eierskapet av eiendommene fra min bestemor. Og hun forstod ikke om det. Og hennes barn var også uvitende om hva som foregikk. Da de det fant ut, var det for sent. Arvingene prøvde å ta tilbake eiendommene så godt de kunne. Da den eldre generasjonen døde, fortsatte etterkommerne å kjempe. Resultatet kostet mange liv og penger.

Min far fikk et stykke land, der vi bodde, men siden han var blind, kunne han ikke dyrke det. Og når han ansatte folk til å jobbe for ham, stjal de bare avlingene fra ham. Jeg hatet dem for å være så grusomme mot min far som var en blind mann, og med barn som trengte mat på bordet.

En dag ba søsteren til faren min om hjelp.  Hun ba faren min om å pantsette det landstykke han eide til en fetter. Hun sa at hun trengte et stort pengebeløp for å starte en bedrift. Og hun fortalte min far at hun isteden skulle forsørge oss etterpå. Hørtes ut som det var en fin idé, og min far ble med på det. Da slapp vi selv å ta vare på eiendommen. Men det var bare en muntlig avtale. Til vår store sorg, gikk virksomhetene som min tante startet konkurs. Plutselig, eide vi ingenting.  Vi følte oss som tiggere. Tigget mat for å overleve. Hver gang faren vår sendte oss til tante for å be om hjelp, føltes det som om å tigge om almisser. Livet var så urettferdig, og jeg gråt mye. Det var ingenting vi kunne gjøre.

Tanta mi var gift med en advokat, og hadde ingen barn. Hun adopterte meg.  Jeg var to år gammel da. Kanskje var det hennes måte å hjelpe mine foreldre på for å lette deres byrder av å forsørge så mange barn, eller hennes ønske om å være en mor selv. Jeg visste ikke. Da hun tok meg fra foreldrene mine, behandlet hun meg som sin egen, og prøvde å gjøre alt for at jeg skulle føle meg hjemme.  Merkelig nok, husket jeg disse tingene selv om jeg var over to år gammel den gangen. Men til min tantes forferdelse, gråt jeg som aldri før. Jeg ville til moren min. Så hun leverte meg tilbake til mine foreldre og adopterte min yngre søster i stedet som var seks måneder gammel da. Det var rart, etter denne hendelsen, ble det ikke det samme som før. Hver gang jeg var hos min tante på besøk sammen med bestemoren min (hennes mor), måtte jeg være på kjøkkenet eller i et rom hvor min tante ikke kunne se meg. Kanskje fordi jeg likte ikke å være hos henne, bestemte hun seg for å ikke like meg heller. Det var det jeg trodde.

 

 Av og til ble vi invitert til vår yngre søsters bursdag, men vi følte bare malplassert fordi vi hadde på oss gamle klær, og vi så ut som tiggere i sammenligning med de andre som var invitert. Vår yngre søster hadde fin kjole og min tante så ut som en kjendis for meg. Jeg misunte min yngre søster da fordi hun hadde et fint liv med fine klær og hadde sin egen barnepike, mens vi hadde på oss gamle klær som jeg trodde kom fra ingensteds.  Jeg trodde aldri at min lille søster som var adoptert bort strevde i sitt sinn. Hun visste ikke hvor hun tilhørte hen. Hjemme, men ikke hjemme likevel. Å bli adoptert bort har ikke vært lett for henne. Men vi hadde ikke noe valg. Vår far var blind og vår mor jobbet for andre mennesker som en hushjelp. Vi måtte overleve.

 

      Mitt tap

 Selv om min far var blind klarte han å gjøre husarbeid. Koke ris for eksempel, men han kunne ikke se hva vi gjorde.

En dag, da jeg var ca. tre år gammel, var jeg og min to år eldre søster var sultne. Derfor tok vi med oss ​​en stor kniv for å se etter kokosnøtter som falt fra et kokos tre. Planen var å dele kokosnøtten i to og spise hva som var inni. Og til vår store glede fant vi en. Men, vi må dele kokosnøtten i to. Min eldre søster prøvde og prøvde, men til ingen nytte. Jeg fortalte henne at hun må la meg prøve, men hun ville ikke la meg. Jeg la så hendene mine rundt kokosnøtten og fortalte henne at jeg vil ikke ta dem bort før hun lot meg prøve. Hun advarte meg at hvis jeg ikke vil ta dem bort, kunne hun treffe fingrene mine med kniven. Men jeg trodde ikke at hun ville gjøre det mot meg. Kanskje hun trodde at jeg ville fjerne hendene mine rundt kokosnøtten. Men, vi tok feil begge to. Det skjedde så fort. Plutselig la jeg merke til at jeg blødde og to av mine fingre i min venstre hånd knapt hang på. Og jeg gråt av fortvilelse. Alt jeg kunne huske etterpå var at etter at min mor kom hjem, tok hun meg til byens lege, for å bli behandlet. Min eldre søster gjemte seg fra faren vår. Hun var redd for å bli straffet for det hun hadde gjort mot meg. Hun var bare et barn også, og hvem kunne klandre henne?

 

Legen behandlet meg deretter. Han sydde mine to fingre på plass, men det gikk ikke bra med langfingeren. Og tro meg eller ikke, lette jeg etter fingeren min som jeg hadde mistet. Jeg gikk til stedet hvor min søster og jeg hadde funnet kokosnøtten, og jeg lette og lette og gråt fordi jeg ikke fant det jeg hadde mistet.  Høres dumt ut, men jeg forsto ikke hva som egentlig skjedde. Jeg var bare et barn som var på jakt etter noe som jeg hadde mistet. Jeg var så skamfull over mine ni og halv fingre at jeg skjulte det når jeg var blant folk. Min søster ga skylden på meg. Hun mener at hvis jeg ikke hadde vært så sta, hadde det ikke skjedd.   Kanskje hadde hun rett, men jeg var bare tre år gammel og visste ikke bedre. Og jeg har betalt for staheten min. Jeg tenkte, hvorfor måtte en tre år gamme jente blir straffet for det. Jeg var jo bare sulten og ville ha mat.

Jeg så dette bildet som ble tatt vare på av min yngre søster. Jeg gråt fordi jeg så min venstre hånd med bare fire og en halv fingre. Hva vi tenkte da ....



 

Da jeg gikk i første klasse, brukte læreren vår å sjekke neglene våre. Vi måtte legge hendene våre utstrakt på pulten. Hvis det er ren, så går det bra. Hvis ikke, får vi formaning om å skjerpe oss.  Jeg var redd for at hun skulle se at jeg manglet en finger. Redd for andre skulle se det og begynner å erte meg. Så jeg brukte å la min høyre hånd over min venstre hånd for å dekke den manglende finger. Jeg så det på hennes øyne at hun forsto og stilte ikke spørsmål hvorfor jeg gjorde det og jeg var takknemlig. Hun bare kikket om de var rene og gikk videre. Jeg syntes at hun var snill. Jeg savnet henne da jeg begynte i andre klasse.

 

 



 

Jeg ble født nysgjerrig og da jeg lærte å lese, begynte jeg å lese Det nye testamente. Den eneste bok vi hadde hjemme. Men desto mer jeg leste, desto mer jeg ble forvirret.  Hvorfor Jesus måtte dø? Hvorfor lot han andre korsfeste ham?  Likevel elsket jeg bibelhistoriene. En skoledag, ga religion lærer oss en prøve. Det var i andre klasse.  Hun sa at den som vil få det fleste rett svar vil motta en belønning. Og gjett hva? Jeg vant. Hun visste ikke at jeg kunne fra Bibelen. Belønningen var en halv skriveblokk og en penn. Wow! For meg var premien uforglemmelig. Og ikke bare det, jeg fikk respekt fra mine klassekamerater. Og det føltes godt. Selv om jeg manglet materielle velsignelser og en halv finger, jeg har noe å være stolte for. Kanskje jeg får det bedre en dag?.

Jeremiah 29:11 For jeg vet hvilke tanker jeg har med dere, sier Herren, fredstanker og ikke ulykkestanker. Jeg vil gi dere fremtid og håp.

Fortsetter.....

 

Første del:http://foreignerat50.blogg.no/1367953872_askepottjeg.html

Andre del: http://foreignerat50.blogg.no/1370973630_det_var_en_gangmin_hi.html

 Tredje del: http://foreignerat50.blogg.no/hvor_jeg_kom_fra_min_historie.html

På toppen av fjellet!

Hi! Hva som  er nytt hos meg i de siste? Egentlig, det er mye som skjer. Har noen dagers ferie, så jeg har tid til pleie kjærligheten. Mannen min som er sjømann er også hjemme, så da er livet herlig.

Vi har hatt noen fine dager og derfor benyttet sjansen til å se oss rundt. Det er mange fine steder i nærmiljø som jeg ennå ikke har sett. Mannen min foreslo å dra til borgklinten. En liten fjell i nærheten.

                                         BYGDEBORGEN PÅ BORGKLINTEN

Ottersbo, øst for Austrått

På borgklinten ligger restene etter et forsvarsverk, en festning fra forhistorisk tid som vi kaller bygdeborg. Trolig er den oppført en gang mellom år 0 og år 600 etter Kristus som et tilfluktssted for bygda rundt. ( Hentet fra :http://www.orland.kommune.no/sitepageview.aspx?articleID=325

 

Kom å bli med en tur og sammen kan vi se dette stedet.  Vi starter her!

 

 Ikke glemme å nyte utsikten hele veien!


 

 


 

 

 Nå begynner vi å klatre opp!

 

 Vi skal se på dette stedet.


oppover





 utsikten

 


 Mannen min er snart på toppen.

 Nydelig utsikt!

 Meg på toppen av fjellet!

 Nede dalen

 


 Sol immellom trærne


Takk for at du ble med på turen!

 

 

JOY

The little things

It's the little things that we do, and the little things that we don't do, that make the big difference in life!


A minute read........

As I was walking
Down life's highway 
Many years ago

I came upon a
Sign that read

Heavens Grocery Store..

When I got a
Little closer

The doors swung
Open wide

And when I came
To myself

I was standing
Inside..

I saw a host of
Angels.

They were 
Standing everywhere

One handed me a
Basket

And said 'My
Child shop with care..'

Everything a
Human needed
Was in that
Grocery store

And what you
Could not carry
You could come
Back for more

First I got some
Patience.

Love was in that
Same row.

Further down was
Understanding,
You need that
Everywhere you go..

I got a box or
Two of Wisdom 
And Faith a bag
Or two.

And Charity of
Course
I would need some
Of that too..

I couldn't miss
The Holy Ghost
It was all over
The place.

And then some
Strength
And Courage to 
Help me run this race.

My basket was
Getting full
But I remembered
I needed Grace,

And then I chose
Salvation for
Salvation was for
Free

I tried to get
Enough of that to do
For you and me..

Then I started to
The counter
To pay my grocery
Bill,

For I thought I
Had everything
To do the Masters
Will.

As I went up the
Aisle
I saw Prayer and
Put that in, 

For I knew when I
Stepped outside
I would run into
Sin.

Peace and Joy
Were plentiful,
The last things
On the shelf.

Song and Praise
Were hanging near
So I just helped
Myself. 

Then I said to
The angel

'Now how much do
I owe?'

He smiled and
Said

'Just take them
Everywhere you go.'

Again I asked
'Really now,

How much do I 
Owe?'

'My child' he
Said, 'God paid your bill
A long long time
Ago.'


Got this poem from a friend thorugh email and it is worth sharing 

Hope it inspires you too.


By the way, this is a repost from my other blog: joysnotepad.com