Å miste noen…

 

Vi har vel i løpet av vår tid her på jorden mistet noe eller noen…og som regel likte vi det ikke.

Tenk å miste nøkler til hus og bil..da er det katastrofe.

Eller å miste jobb, hus, kjæledyr, ære eller penger. For å ikke snakke om vettet…da er da bare en vei å gå.

Jeg har mistet nylig noen som har vært en viktig del av livet mitt . Denne damen traff jeg i jobb sammenheng. Jeg skulle være hennes pleieassistent pga hun har fått en sykdom som begrenset hennes kapabilitet til å stelle hus og hjem og seg selv. Jeg var litt nervøs den første gangen jeg skulle til henne. Jeg hadde tanker som: hva om hun ikke likte meg pga at jeg er en utlending…eller tanker som hva om denne damen er sur og grinete og vanskelig å ha med å gjøre. Men det visste seg at jeg hadde ikke noe å frykte. Fra første stund fikk vi god kontakt og tidene med henne har vært bare koselig. Jeg hjalp henne en gang i uka med det som trengs å gjøre og jeg brukte også tiden til å være sammen med henne ordentlig ettersom hun bodde alene og ungene bor så langt unna. Vi hadde lest avis ilag, løst kryssord, laget kort, forskjellige ting og tang, tok bilder, laget dikt og jeg trillet henne mye ute når været tillater det.  Vi snakket mye om vær og vind, familier, samfunnet ellers og vår tro til Gud. Hun sa til meg engang at hun ikke leser bibel hverdag som jeg gjør, men hun ber Fader vår hver kveld før hun lukker øynene. Da ble vi enige at vi treffes i himmelen engang.

Etterhvert, ble hun så dårlig at hun flyttet til sykehjemmet. Jeg ble hennes støttekontakt og vi ble enda mer knyttet til hverandre. Da fikk jeg enda mer mulighet til å gjøre forskjellige aktiviteter med henne. Jeg merket at hun blomstret opp pga. god stell på sykehjemmet og tidene hun har brukt på aktivitetsenteret hvor jeg også  jobber og når vi  har vært sammen ellers. Etter en stund, sluttet jeg som hennes støttekontakt  og fikk andre oppgaver på sykehjemmet. Men hver gang jeg hadde anledning, hentet jeg henne slik at hun kunne delta i forskjellige aktiviteter eller trillet henne ute når det er fint vær. Hvorfor gjorde jeg den lille ekstra for henne da?  Jeg savner hennes selskap. Jeg likte henne så godt.  Selve kvinnen er bare god og uskyldige på samme måte. Presten nevnte i talen at hun har vært Frøken uskyldig:) I tillegg hadde hun en sykdom som får henne til å glemme mye, men da jeg kom tilbake en dag etter å ha vært borte i fire ukers ferie, husket hun fortsatt hvem jeg var og navnet mitt. Der og da, kapret hun mitt hjerte og hun ble min yndlings pasient. Det er ikke lett for de eldre å uttale navnet mitt og huske det i tillegg, så for meg var det veldig artig når hun  gjorde det.

Men brått døde hun bare 61 år gammel. Det kom som et sjokk for familien, meg og for alle sammen ellers. Jeg tok en fri dag fra jobben for å være med på begravelsen og ta et siste farvel med denne damen som jeg kommer til å savne mye. Rart med dette her. Hun er ikke min slekt engang, men hun har vært en mor/søster/ venninne for meg. Det var både rørende og tøft å ta farvel til henne, men slik er nå livet. Man må være gå videre med den uansett hva som skjer. Jeg har i hvert fall en grav å besøke fra nå av og til jeg og hun møtes igjen til himmelen en vakker dag.

     Har du noengang mistet noe eller noen som  betydde  mye for deg?

 

Avslutter innlegget med en disse ordene:

Følg alltid din innskytelse når det gjelder å glede andre!

                                                                                                               

JOY

 

 

 

 

22 kommentarer
    1. Måten du skriver på og avslutninger i innleggene dine med noen ‘ord’ sier alt om at du er en omsorgsfull dame. Det er alltid vondt å miste noen, og jeg som er over 70 år har mistet mange familemedlemmer og venner. Jeg tenker stadig på dem, men minnene er gode og det hjelper å tenke på det. Ha en fin lørdag kjære du 🙂

    2. Veldig vakker historie om en som betydde mye for deg. Det kommer ikke an på blod og slekt når det gjelder å bli glad i noen, det er helt klart. Jeg har mistet noen, mest folk i familien. Men har blitt glad i mange utenfor familien så klart 🙂 Så fint at dere fikk så fin kontakt, det er sånne møter som er viktige i livet <3 God klem til deg denne lørdagen <3

    3. Så vakker historie, du er en god formidler!
      Og skjønner ut fra det du skriver, at du er et varmt og omsorgsfullt menneske 🙂
      Det å miste noen man er glad i er forferdelig vondt, og noen ganger vanskelig å akseptere. Men som du sier, man må gå videre uansett, livet gir og livet tar!
      Har mistet begge mine foreldre, min mor for et år siden, og det er veldig vemodig og rart, når begge er borte <3
      Takk, for at du deler fine historier, og tanker !
      Ønsker deg en fin lørdag:)
      Klem

    4. annsenze: tusen takk for at du synes det:)
      Ja, det er tøft å miste foreldre. Min far har hått bort for 21år siden. Jeg savner ham fortsatt.
      kos deg med lørdagen også og en varm klem tilbake:)

    5. lulltove: det er sant. Denne eldre damen har gitt meg mye glede tilbake.
      Jeg har ikke besteforeldre lenger og faren min har gått bort for 21 år siden. Men, godt å ha minner:)

    6. Bare hyggelig 🙂
      Ja, det er det, og man savner……..men man har heldigvis gode minner <3
      Takk, det samme til deg!
      Og varm klem tilbake 🙂

    7. For et vakkert innlegg <3 Du skriver veldig bra, ble tatt med i historien. Jeg har selv mistet alle besteforeldre og en bror. Det er vondt å miste, men godt å vite at man møtes igjen <3 Ha en fin dag

    8. Et meget sterkt, godt og bra innlegg. Du skriver på en veldig god måte. Det å miste noe eller noen kan være utrolig vanskelig og tøft, men man kan liksom ikke gjøre noe annet enn å prøve å se fremover og positivt. selv om det ikke er så lett.

    9. rubriks: Tusen takk! Det varmer:)
      Ja, det er slik er livet er. Alle sammen kommer sikkert til å oppleve å miste noen man er glad i.
      En dag er det vår tur…men det er viktig å ta vare på livet vi har her og nå.
      Ha fortsatt en fin dag til deg:)

    10. Anne Strandbakke: TUsen hjertelig takk. Jeg ble rørt av fine kommentarene. Det varmer mitt hjerte.
      Men som du har sagt, godt å vite at vi møtes igjen. Ha en fin dag!

    11. Det er bra å høre.
      Ja, har selv mistet en eller flere jeg var glad i, og det var veldig vanskelig og tøft der og da, men mente at jeg ikke kunne la det styre humøret og hverdagen, så fokuserte på de tingene som gjorde meg glad. Det har mye å si det på humøret. at har man en dårlig dag, så er det viktig å gjøre ting som får deg selv i godt humør.

    12. rubriks: Det er sant. Jeg har mistet min far for mange år siden og besteforeldrene og i tillegg bor jeg så langt unna familien fra Filippinene, men jeg som du sier må også fokusere på de tingene som gjør meg glad:)

    13. mhm, ånei, det var trist å høre. jeg kondolerer. Forstår dine tanker og følelser. har også mistet mine besteforeldre. fra begge sider av mine foreldre, de betydde mye for meg i oppveksten, ved siden av min onkel.
      Sammen er vi 2 sterke. Vi klarer dette. Vi må kjempe videre :). Vi må huske dem for de gode og små øyeblikkene, det er da lettest å bli positiv 🙂

    14. Huff så kjempetrist 🙁 Kondolerer! Jeg skjønner akkurat hva du mener, og du får frem poenget på en kjempefin og flott måte! Du skriver så ekte og ærlig, og det treffer meg midt i hjertet!
      Ønsker deg en kjempefin lørdagsettermiddag videre 🙂
      Bloggklem fra Toril

    Legg igjen en kommentar

    Obligatoriske felt er merket med *

    Takk for at du engasjerer deg i denne bloggen.
    Unngå personangrep og sjikane og prøv å holde en hyggelig tone selv om du skulle være uenig med noen.
    Husk at du er juridisk ansvarlig for alt du skriver på nett.

Siste innlegg